Putin gir seg på topp

Etter åtte år som statssjef er han fortsatt den klart mest populære mannen i Russland. Det er en fenomenal avslutning på en fenomenal karriere for den tidligere KGB-agenten som ble gjort til landets mektigste mann av daværende president Boris Jeltsin på nyttårsaften i 1999.

Foto. Scanpix

Og selv om Putin går av som president, kan han som statsminister og partileder for det statsbærende partiet Det forente Russland kneble etterfølgeren Dmitrij Medvedev når han måtte ønske det.

Øst-Tyskland

Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født 7. oktober 1952 og vokste opp i en forstad til St. Petersburg, som da het Leningrad. Han studerte juss, men sluttet seg til etterretningstjenesten KGB og ble stasjonert i Øst-Tyskland i 1985.

Etter fem år ble han vitne til Berlinmurens fall. Han sluttet som KGB-offiser og flyttet tilbake til St. Petersburg, hvor han skapte seg en ny karriere i kaoset som rådet etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Under daværende borgermester Anatolij Sobtsjak lærte Putin seg kunsten som i Russland er kjent som «politisk teknologi», og han slapp unna anklager fra bystyremedlemmer om økonomisk snusk i administrasjonen.

Både KGB-bakgrunnen og læretiden under Sobtsjak skulle komme godt med senere.

Etterretning – igjen

Da Sobtsjak tapte valget i 1996, klarte Putin ved hjelp av kontakter å sikre seg en jobb i presidentadministrasjonen i Kreml.

Jobben til Putin skal ha vært å holde et øye med de regionale lederne og skaffe til veie kompromitterende opplysninger som kunne brukes mot dem dersom de ikke lystret Kreml.

I 1998 var Putin tilbake i etterretningens tjeneste da Jeltsin ga ham jobben som sjef for KGB-etterfølgeren FSB. Men fortsatt var han ukjent for det store flertallet av russerne. Det endret seg da Jeltsin trakk ham opp av hatten og ga ham jobben statsminister i august 1999 og 31. desember samme år gikk av seks måneder før tiden og overlot presidentansvaret til Putin.

KGB og St. Petersburg

Den nye russiske invasjonen av Tsjetsjenia kom til å definere Putins første tid som president, et verv han formelt sikret seg ved et valgskred i 2000. Krigen var populær og den gjorde Putin populær. I 2004 ble han gjenvalgt med 71 prosent av stemmene.

Sentralisering av makt og sterkere kontroll over medier, finansfyrster med politiske ambisjoner og sentrale selskaper av «strategisk interesse» har preget Putins tid ved makten.

Russland har under Putin opplevd en eventyrlig økonomisk vekst og velstandsøkning for deler av befolkningen, først og fremst grunnet skyhøye råvarepriser. Men presidenten har visst å ta sin del av æren.

Nå går han av, men ikke helt. Rollen som statsminister og partileder gir Vladimir Putin en svært solid maktbase også etter 7. mai. (©NTB)