Jevnere enn noensinne

Etter å ha hatt en klar ledelse og vært favoritt til å vinne har Barack Obama støtt på en rekke problemer i de siste ukene. Og jo lenger denne historiske nominasjonsprosessen pågår innen det demokratiske partiet, jo bredere blir smilet til John McCain som republikanerne forlengst har valgt til sin kandidat.

Endelig har Obama for alvor tatt avstand fra sin tidligere prestevenn Jeremiah Wright, som med sine negative uttalelser om USA og de amerikanske verdiene har støtt fra seg hvite kjernevelgerne i det demokratiske partiet. Det kommer kort tid etter at Obama selv valgte uheldige ord og uttrykk da han sa at «småby-Amerika» i sin bitterhet over ikke å bli lyttet til, «klynger seg til» kjerneverdier som religion eller rettigheten til å bære skytevåpen.

Både prestesaken og bitterheten på landsbygda er blitt gjentatt og gjentatt i mediene, og Obamas politiske motstandere har utnyttet tabbene. Særlig har den demokratiske motkandidaten Hillary Clinton og den republikanske motkandidaten utnyttet problemene i Obama-leiren, noe som kan ha virket negativt på Clintons omdømme blant velgerne. Hun har ledet en sterkt negativ kampanje mot Obama de siste ukene.

Negative kjernevelgere

Verken Obama eller Clinton kan på de gjenstående primærvalgene oppnå de nødvendige 2025 delegatstemmene som vil gi flertall i nominasjonsvalget på landsmøtet i august. Meningsmålingene i Indiana viser at Clinton og Obama kjører dødt løp inn i primærvalget tirsdag. Likevel tror de fleste ekspertene at hvite kjernevelgerne de siste ukene har reagert negativt på Obamas kandidatur og oppfatter ham som for ekstrem og kanskje aggressiv på vegne av den afroamerikanske befolkningen. Dette kan gi Clinton en relativ trygg seier i Indiana, hvor det er mange velgere i den hvite arbeiderklassen.

I sørstaten North Carolina er det flere enn 30 prosent afroamerikanere blant de registrerte demokratiske velgerne, og meningsmålingene viser at Obama har en klar, tosifret ledelse. Men selv om Obama vinner klart, kan analysene likevel vise at han har mistet mange hvite velgere. Og alle vet at en kandidat som skal vinne presidentvalget til høsten må få støtte fra flere enn landets vel 10 prosent afroamerikanske velgerne.

47 avstemninger

Etter 47 avstemninger har demokratene ennå ikke klart å velge en kandidat, og det begynner å merkes. Det har begynt å tære på partiet, på kandidatenes ressurser og på velgerne. Joe Andrew er en ledende demokrat som nettopp har skiftet leir fra Hillary til Obama. Han mener det er ødeleggende for demokratene at de ennå ikke har fått valgt sin kandidat, og han sier det slik: En stemme for Clinton er en stemme for McCain.

Joe Andrews mener Hillary Clinton bør gi seg nå. Hun må akseptere at hun ikke kan ta igjen Obama og bør gi opp sitt eget kandidatur. Slik Andrews ser det står Clintons stahet i veien for demokratene, og han ønsker nå at partiet skal kun ne samle seg rundt en kandidat og rette blikket mot konkurransen. Hovedmålet skal være å slå republikaneren McCain til høsten.

Ubundne superdelegater

Primærvalgene tirsdag vil langt på vei kunne gi oss svaret på hva slags USA vi vil få etter Bush. Men det er nok ikke fullt så enkelt. Hillary Clinton er ikke enig i det resonnementet. Verken Obama eller Clinton kan på de gjenstående primærvalgene oppnå de nødvendige 2025 delegatstemmene som vil gi flertall i nominasjonsvalget på landsmøtet i august. Den som skal vinne, må derfor i tillegg skaffe seg stemmer fra det nødvendige antall såkalte superdelegater, som er en gruppe delegater bestående av lokale partiledere og støttespillere for partiet. Disse kan stemme på hvilken av kandidatene de ønsker, uavhengig av valgresultatet i den staten de representerer.

Alt tyder på at Obama vil få flest stemmer fra de bundne delegatene, men ingen vet hvor de ubundne superdelegatene vil gå. Hvis de føler seg bundet av demokratiets spilleregler, vil de kanskje stemme for den som har fått flest stemmer i valg, nemlig Obama. Men hvis de tar hensyn til den uroen som har vært rundt Obama de siste ukene, vil de kunne føle at Clinton likevel er den kandidaten som vil ha størst mulighet til å slå republikaneren McCain til høsten.

Dersom tallenes tale skal tale, vinner Obama. Men hvis følelser og strategiske vurderinger legges til grunn, kan Clinton ennå vinne nominasjonen.

USA etter Bush

Primærvalgene tirsdag vil langt på vei kunne gi oss svaret på hva slags USA vi vil få etter Bush:

Hvis Obama vinner North Carolina med stor margin og enten vinner eller gjør det bra også i Indiana, vil det være nærmest umulig for Clinton å fortsette kampanjen. Da er det mye som taler for at USA vil få sin første afroamerikanske president, som har liten erfaring fra høye posisjoner, men som har lovet store forandringer i Washington. Det gjelder ikke minst i USAs utenrikspolitikk. Og han har definitivt lovet å trekke de amerikanske styrkene tilbake fra Irak så raskt det er praktisk mulig.

Hvis Clinton vinner stort i Indiana og enten vinner eller gjør det bra også i North Carolina, vil den demokratiske nominasjonskampen fortsette i hvert fall fram til det siste valget i South Dakota den 3. juni. Kanskje vil den fortsette helt fram til selve nominasjonen på partiets landsmøte i Denver i slutten av august. Hvis hun da skulle slå McCain til høsten, vil USA kunne få sin første kvinnelige president. Hun vil bli en mer tradisjonell demokratisk president enn Obama, sannsynligvis ikke ulik den første president Clinton fra 1992 til 2000.

McCain kan vinne

Hvis Clinton vinner og nominasjonsprosessen fortsetter fram til slutten av august, er det imidlertid mye som taler for at McCain vil vinne presidentvalget – uansett om motkandidaten heter Clinton eller Obama. Med McCain vil vi få «mer av det samme» etter Bush. For å vinne presidentvalget den 4. november må han knytte seg tettere til den konservative basen i det republikanske partiet og vil stort sett måtte følge de tradisjonelle republikanske verdinormer og virkemidler når det gjelder økonomi. McCain sier han vil føre krigen i Irak fram til seier.

Meningsmålinger i USA viser svært negative holdninger til president Bush, som er mer upopulær enn noen annen president i moderne amerikansk historie og til hans republikanske regjeringsparti. 70 prosent av de spurte mener at det står dårlig til i USAs økonomi og at landet styres i feil retning. Det er imidlertid uvisst hvilken effekt det vil få på McCain som presidentkandidat, fordi han hittil har klart å holde en viss distanse til Bush. Målinger viser at han kan bli omtrent jevnsterk med enten Clinton eller Obama i presidentvalget til høsten.

Siste valg om en måned

Da nominasjonsprosessen startet ville alle delstatene være tidlig ute med sine nominasjonsvalg for å få størst mulig innflytelse. Slik det er blitt er det de siste valgene, som Indiana og North Carolina tirsdag, eller de ennå gjenstående West Virginia, Kentucky, Oregon, Montana eller South Dakota som kan avgjøre det hele. Og det er det nesten enda en måned til.

Kanskje vil endog valget av 58 delegater fra kolonien Puerto Rico (1. juni) for første gang spille en rolle. Eller vil amerikanerne på stillehavsøya Guam, som lørdag 3. mai valgte sine 13 delegater som har stemmerett for ni, for første gang i historien få betydning for valget av presidentkandidat?