Testament: «The Formation Of Damnation» (Nuclear Blast/Indie Distribution)Det gamle testamentet
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Da Testament slapp «The Gathering» i 1999 var kun vokalist Chuck Billy og gitarist Eric Peterson igjen fra besetningen som leverte klassikerne «The Legacy» og «The New Order» på slutten av 80-tallet. Det var derfor noe overraskende at gutta leverte så til de grader, og platen fremstår den dag i dag kanskje som Testaments beste utgivelse.
Ni år etter er altså den klassiske besetningen tilbake med nykomponert stoff. Gamle trommis Louie Clemente sliter med helsa, hvilket betyr at ringreven Paul Bostaph har tatt hans plass. Det skal vi ikke være lei oss for. Gitarhelt Alex Skolnick synes også det er gøy å spille thrash igjen og det er en glede å ønske han velkommen tilbake etter et lengre eksil i Jazzland.
Nettopp Skolnicks melodiøse gitararbeide var noe av det som definerte det opprinnelige Testament-soundet, sammen med Petersons avsindige riffing. Dette samarbeidet er tungt tilstedeværende også på «The Formation Of Damnation». Det samme er den «snillere» siden av Chuck Billys vokal og dermed skulle de nødvendige ingrediensene være på plass for å skape klassisk Testament thrash.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet har de da også klart til gangs. Denne platen står ikke tilbake for noe av det de har gjort tidligere, kanskje med unntak av tidligere nevnte «The Gathering». Platene er ganske forskjellige, så hvilken av dem jeg liker best har med dagsformen å gjøre. «The Gathering» er mer intens og tilnærmet death metal, der Chuck i hovedsak bruker «utestemme». Jeg finner ingen «D.N.R. » på «Formation...», men låtene er av jevnt god kvalitet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«More Than Meets The Eye», «The Evil Has Landed», «The Persecuted Won`t Forget» og tittelkuttet er alle kongelåter, og de to sistnevnte kunne faktisk vært på «The Gathering». «Afterlife» er så klassisk Testament som det kan få blitt, mens avsluttende «Leave Me Forever» er en noe mer introvert sak som viser at bandet evner å variere formelen.
Det du får på «The Formation Of Damnation» er Testament slik du husker dem fra den gang da. Dette er melodiøs thrash med et lydbilde som sier 2008, men likevel bevarer bandets egenart.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet kan sikkert diskuteres hvorvidt Testament heller burde ha fulgt retningen de var inne på ved forrige utgivelse, men siden dette er en slags reunion er det ganske naturlig at det låter som det gjør. Isolert sett er det uansett en sterk utgivelse.
