Meny

Fagfolk sår tvil om økologisk landbruk

Økologisk produksjon krever større arealer enn annet jordbruk, og avlingene per mål blir tilsvarende mindre. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Økologisk produksjon krever større arealer enn annet jordbruk, og avlingene per mål blir tilsvarende mindre. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stockholm: Har verden råd til å dyrke økologisk mat?

Det kjetterske spørsmålet ville vært utenkelig for bare få år siden. Men nå er denne problemstillingen blitt akutt, fordi verden for første gang på et halvt århundre lider under matmangel, med eksploderende priser på basisvarer som ris.

Økologisk matproduksjon skjer uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske eller syntetiske plantevernmidler. Dette betyr igjen at slik produksjon krever større arealer enn annet jordbruk, og at avlingene per mål blir tilsvarende mindre.

– Vi står overfor en helt ny situasjon sammenlignet med for bare to år siden. Dette har også en moralsk side, sier professor Lars Bergström ved det svenske landbruksuniversitetet i Uppsala nord for Stockholm.

Små avlinger

– Kan vi bevisst gå inn for mindre avlinger, mens millioner av mennesker sulter, spør Bergström. Han peker på at offisiell statistikk og de fleste studier viser at kornavlingene i det økologiske jordbruket bare ligger på 50 til 60 prosent av nivået i annet jordbruk.

– Hvis vi skulle gå helt over til økologisk jordbruk i den vestlige delen av verden, måtte vi dyrke opp dobbelt så store arealer som i dag, fortsetter den svenske professoren. I dag opptar ikke den økologiske matdyrkingen særlig mye plass.

Det totale arealet som brukes til slik virksomhet, er på vel 315.000 kvadratkilometer – nesten like stort som Norges flateinnhold. Det utgjør ikke stort mer enn rundt 2 prosent av verdens samlede jordbruksområder, beitemarker ikke medregnet.

Rask vekst

Samtidig er det økologiske jordbruket i rask vekst. Arealene som blir brukt til denne typen matproduksjon vokste i 2006 med rundt 6 prosent, omsetningen på verdensmarkedet for økologisk mat kom i 2007 opp i over 210 milliarder kroner, og prognoser tyder på at tallet i år 2010 vil nærme seg 325 milliarder.

Lars Bergström og hans kollega Holger Kirchmann har i likhet med andre forskere lenge stilt seg kritisk til det økologiske jordbruket. De mener det er vitenskapelig belegg for å si at slikt jordbruk verken er spesielt miljøvennlig eller gir bedre produkter – det er altså ikke spesielt økologisk, i ordets egentlige forstand.

– Bærekraftig

Representanter for gruppene som jobber for å fremme det økologiske landbruket er dypt uenig. Fagsjef Jon Magne Holten i den norske organisasjonen Oikos viser til studier som tyder på at omlegging til økologisk landbruk ikke nødvendigvis fører til stor avlingsreduksjon i tropiske land.

Kjell Sjödahl Svensson i den svenske organisasjonen for økologisk landbruk legger vekt på fordelene ved økologiske landbruksmetoder over lang tid.

– Vårt system er mindre intensivt, sant nok, men det er også mer bærekraftig. På lang sikt er det nødvendig, mener Sjödahl Svensson.

Han påpeker at FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) ønsker å oppmuntre til økologisk landbruk. Det må være ledd i løsningen av en global matkrise, mener FN.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus