- En skandale

<p>2-300 år gamle stokker fra truede afromosiatrær blir hentet ut av regnskogen i Kongo, for deretter å ende som parkett og møbler i Europa. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX.  </p>
2-300 år gamle stokker fra truede afromosiatrær blir hentet ut av regnskogen i Kongo, for deretter å ende som parkett og møbler i Europa. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX.

Regnskogfondet raser mot at de bebudede regnskogmilliardene fremdeles er i det blå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved klimaforhandlingene på Bali i høst annonserte den norske regjeringen en storsatsning på bevaring av regnskogen i utviklingsland. Opp til tre milliarder kroner i året skulle i løpet av en femårsperiode bli bevilget til skogtiltak inntil et nytt klimaregime er på plass, het det.

I årets statsbudsjett glimrer derimot regnskogmilliardene med sitt fravær, og det er usikkert om noen av midlene vil bli å finne i revidert statsbudsjett, som legges frem i midten av mai.

- Vi mener regnskogmilliardene absolutt bør bevilges i år, og at det er en skandale dersom de ikke blir lagt inn i revidert statsbudsjett. Jeg synes nesten ikke det er til å tro at det ikke er lagt inn i statsbudsjettet allerede, sier Regnskogfondets leder Lars Løvold til ABC Nyheter.

- Vi har ikke tatt endelig stilling til hvor mye som kommer i budsjettet. Det er uansett noe vi orienterer Stortinget om før vi går ut med det noe annet sted. Jeg vil ikke foregripe noe, men kan garantere at noen av midlene kommer i år. Det viktigste nå er fokus på gode, gjennomførbare prosjekter der det ikke er korrupsjonsfare, sier utviklingsminister Erik Solheim til ABC Nyheter.

De to besøkte fredag Kongo, en av Norges potensielle samarbeidsland i fordelingen av pengene.

Les også: Dette var en regnskog

Også lederen av regjeringens klima- og skogprosjekt, Hans Brattskar, var med.

Utslipp

- Prosjektet har nettopp kommet i gang. Vi håper å ha en stab på 5-6 personer i løpet av noen uker eller måneder, sier Brattskar til ABC Nyheter.

Regnskogen tar opp store mengder CO2 fra luften, og binder den som karbon. Ved å hindre avskoging bidrar man dermed til å hindre utslipp. Brasil, Kongo, Indonesia og Papua Ny Guinea vurderes som samarbeidsland i prosjektet.

- Veldig grovt inndelt er Brasil kandidat nummer én. Jeg har allerede vært der for å snakke med myndighetene. Brasil har kommet veldig langt med egne nasjonale planer, og har gjort mye selv de siste årene, selv om det var en viss negativ utvikling i 2007, sier Brattskar.

Norge ser for seg et samarbeid med FN, andre land og eventuelt Verdensbanken.

- Verdensbanken er kontroversielt mange steder, men de er i stand til å legge til rette for samarbeid med andre store givere og land, sier Brattskar.

- Store penger

Løvold i Regnskogfondet håper pengene vil settes inn i et større prosjekt, heller enn å stykkes opp.

- Man bør utnytte at dette er store penger, jobbe med noen få hovedland, og satse på deres nasjonale planer. Det er kun helhetlige planer som kan sørge for at utslippene som skyldes avskoging kan gå ned, sier han.

Både Løvold og Solheim ser for seg en modell der Vesten betaler innbyggerne i de fattige landene for «miljøtjenester», altså at de unnlater å hugge ned skogen.

- Betaling for vern av skog er definitivt det som må bli fremtidens løsning. Vi har nå satt i gang et svært program for betaling for miljøtjenester. Ingen kan forvente at verdens fattigste skal ta vare på naturen av hensyn til menneskeheten. De må enten se fordeler ved å ta vare på naturen, eller bli kompensert, sier utviklingsminister Solheim.

Personvernpolicy