Norge og Danmark kan bytte nødnummerordning

I tråd med EUs regler er det i dag ett nødnummer i Danmark: 112. Mandag og tirsdag er en dansk delegasjon, blant annet ledelsen fra sykehusene i København, på besøk i Stavanger for å lære om den norske ordningen med eget nødnummer for akuttmedisinsk hjelp.

– Delegasjonen fra det danske helsevesenet er her for å høre om fordelene ved å ha et nødnummer som går direkte til kvalifisert personell. I tilfeller der det står om minutter for berge liv og helse, er det viktig å få den rette hjelpen umiddelbart, sier seksjonsoverlege Olav Eielsen ved akuttmedisinsk kompetansesenter (AMK) i Stavanger til NTB.

Ifølge Eielsen vurderer danskene nå å innføre eget akuttmedisinsk nødnummer slik vi har i Norge.

Men ordningen i Norge kan være på vei ut – til fordel for dagens danske system.

Mindre rot

Siden 1962 har det vært diskutert om Norge burde ha ett nødnummer, en debatt som har blusset kraftig opp siden 2000. Etter en utredning i 2004 forslo Justisdepartementet å forenkle og effektivisere den norske nødmeldetjenesten etter samme modell som Danmark og Finland. Når stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet kommer i neste uke, er det forventet at den inneholder et forslag om å gå over til 112 som eneste nødnummer.

– I Danmark gikk de over fra flere numre til ett nødnummer for seks-sju år siden. Da jeg var der for ett år siden, var helsevesenet og politiet i Danmark svært fornøyd med ordningen, sier direktør Ole Hafnor i Justisdepartementets avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap.

Han kjenner ikke til den danske delegasjonens besøk i Stavanger.

– Fordelen med ett nummer er at publikum bare forholder seg til 112, uansett hva de trenger akutt hjelp til, sier Hafnor.

Krever kompetanse

I Stavanger står Eielsen fast på at han har fått signaler om at ettnummer-ordningen ikke fungerer så bra i Danmark.

– Fordelen med det norske nødnummeret 113 er at du får direkte førstehjelpsråd av kvalifisert sykepleier samtidig som en ambulansekoordinator effektivt koordinerer utsendelse av ambulanser, sier han.

Han frykter at man med ett nødnummer ikke vil få kvalifisert hjelp, eller at denne vil bli forsinket til neste ledd – sekunder og minutter som kan være livsviktige. Hafnor i Justisdepartementet avviser dette.

– Det skal ikke være noe forsinkende ledd i tjenesten. Den som svarer på nødnummeret, skal ha kompetanse på nødssituasjoner. Man behøver ikke være sykepleier eller lege for å ha det, det viktigste er at man kan kommunisere og nå fram til den som trenger hjelp, sier Hafnor.

Han avviser at omlegging til ett nummer er et tiltak for å spare penger eller kutte arbeidsplasser:

– Dette vil kun bli gjort for å gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for publikum. (©NTB)