Politiet må forbryte seg mot psykisk syke

<p>Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Daglig rykker politiet ut og håndterer syke mennesker med makt. Når den syke ikke er farlig kan det være brudd på menneskerettighetene, mener Gro Hillestad Thune.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Altfor ofte hentes syke mennesker med bruk av mer makt enn det som er fornuftig, riktig og lovlig. Det er all grunn til å spørre om dette er i strid med artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Gro Hillestad Thune, advokat og tidligere medlem i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, til ABC Nyheter.

- Det er nødvendig å finne måter å hente syke mennesker på som tar vare på deres verdighet så langt det er mulig, fortsetter hun.

Slengt i bakken

Han var svært syk, men ikke på noe vis farlig. Ikke en fare for seg selv eller andre, som er kriteriene for at politiet skal bringes inn i saken. I 2002 skrev Nina Berg bok om sine erfaringer som pårørende til en psykiatrisk pasient. Denne våren kommer «Blåmann» ut på nytt.

- Lite positivt har skjedd siden sist, sier Nina Berg til ABC Nyheter.

Sønnen Helge ble psykisk syk høsten 1992. Han ble så syk at Berg til slutt ikke følte at hun kunne ta ansvar for ham lenger, så hun ringte lege.

- Jeg ble på en måte medskyldig da jeg ikke turte ta ansvar for min sønn lenger og sendte bud på lege - som sendte bud på politiet.

- Sønnen min ble dratt ut av huset, nesten upåkledd, slengt i bakken på gårdsplassen foran naboene og påført håndjern. Dette skjedde flere ganger.

- Han var svært syk, men ikke på noe vis farlig. Ikke en fare for seg selv eller andre, som er kriteriene for at politiet skal bringes inn i saken.

Behandling som starter med overgrep har snublet i starten. Resultatet var at sønnen ikke ville snakke med noen før det hadde gått nesten ett år.

- Han hadde ingen tillit til noen i hjelpeapparatet, de fikk ingen allianse med ham fordi han mistrodde hele systemet.

Fire år etter at Helge ble syk tok han sitt eget liv på sykehuset, der han var innlagt for femte gang.

- Behandling som starter med overgrep har snublet i starten, sier Nina Berg, og understreker at denne typen behandling av psykisk syke ikke er unik, men derimot normalen.

- Jeg ble minnet på det her om dagen, da jeg ble oppsøkt av et foreldrepar som har sønn på 19-20 år. Han ble alvorlig deprimert for ett års tid siden og de måtte legge ham inn mot hans vilje.

- De kunne ikke drømme om det de skulle få oppleve – at lærkledde politifolk skulle bære ham ut av huset foran alle naboene. Han også nekter enhver kontakt med behandlerne.

Kun farlige pasienter

Gro Hillestad Thune mener det kun unntaksvis bør være behov for politiets hjelp.

- Politiets rolle er å bruke makt der det er nødvendig. Når man er syk trenger man ikke makt, men medmenneskelighet, omsorg og en fast hånd å holde i.

- Hvis en pasient bare er syk og ikke farlig så er det ikke tillatt å hente ham med makt.

Antall slike oppdrag for politiet varierer i mengde og etter hvor i landet det er, og det er klart at når helsekapasiteten går nedover, så involveres politiet i større grad. Seniorrådgiver i Politidirektoratet, Asbjørn Gran, bekrefter overfor ABC Nyheter at det er i de tilfellene der pasienten regnes som farlig for seg selv eller andre at politiet kan kalles inn for assistanse.

Likevel sier han at antallet slike saker som politiet involveres i har sammenheng med kapasitet i helsevesenet:

- Antall slike oppdrag for politiet varierer i mengde og etter hvor i landet det er, og det er klart at når helsekapasiteten går nedover, så involveres politiet i større grad.

Har politiet kompetanse til å håndtere psykisk syke mennesker?

- Politiet skal ikke «håndtere psykisk syke mennesker», men politiet har kompetanse til å behandle vanskelige personer som er til fare for seg selv eller andre, sier Asbjørn Gran.

Ingen oversikt

Det finnes ingen nasjonal statistikk for hvor ofte politiet er involvert i transport av psykiatriske pasienter, forklarer Karen Louise Pedersen i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri.

Tilbakemeldinger fra politi og brukere tyder på at politiet håndhever et større antall personer med psykiske lidelser enn det som er både ønskelig og nødvendig. Men ifølge Arne Erik Hennum, politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, håndterte politiet i Oslo alene omlag 1000 slike saker fra 2005 til 2007. Dette tallet rommer kun transportoppdrag på vegne av helseforetakene, og kommer i tillegg til andre oppdrag knyttet til psykiatrien, som til sammen utgjør i overkant av 2500 oppdrag årlig.

I et brev fra Politidirektoratet til Justisdepartementet fra 2006, skrev daværende assisterende politidirektør, Odd Berner Malme:

«Tilbakemeldinger fra politi og brukere tyder på at politiet håndhever et større antall personer med psykiske lidelser enn det som er både ønskelig og nødvendig. Problemene synes å være knyttet både til politiets håndtering av personer med psykiske lidelser generelt og til at politiet i for mange tilfeller opptrer alene uten helsepersonell til stede».

Også Nina Berg har fått sjansen til å informere justisminister Knut Storberget om problemstillingen direkte.

- Jeg kjenner Storberget siden han også er fra Elverum, og han leste «Blåmann» og ble opptatt av den. Han inviterte meg til et møte der både Justisdepartementet og Helsedepartementet var til stede. Jeg sa at Storberget og Brustad, som ledere for hvert sitt departement, kunne ta tak i dette og gjøre noe viktig. Knut Storberget var enig med meg.

- Det var før jul i 2006 - siden har jeg ikke hørt noe.

- Hvis en sammenligner med hvordan andre syke behandles – om de har vært utsatt for en trafikkulykke eller har hatt et hjerteinfarkt – er skånsomhet regel nummer en. Det gjelder tydeligvis ikke for psykisk syke, sier Nina Berg.

Les også: Norge kan lære av Bergen

Personvernpolicy