Madonna: «Hard Candy» (Warner)I skyggen av seg selv

I skyggen av seg selv
I skyggen av seg selv
Artikkelen fortsetter under annonsen

På sitt 11. album tar Madonna ett skritt frem og to tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hard Candy»«Hard Candy»

Forrige gang Madonna ga ut et studioalbum lå hun, som hun stort sett alltid har gjort, minst et hestehode foran andre nyskapere på platefronten.

Men «Hard Candy» låter faktisk mer 2005 enn forgjengeren «Confessions On A Dancefloor», som kom nettopp dette året, som da fremsto som et hypermoderne klubbprodukt for fremtiden.

Med folk som Justin Timberlake, Timbaland og Pharrell fra The Neptunes som medarbeidere i produsentstolen, føles Madonna anno 2008 som noe utdatert. Det hjelper heller ikke på inntrykket at hun har fått med seg Justin Timberlake og Kanye West bak mikrofonen. På et vis bidrar de to til å sette de Madonna i sin egen skygge. Noe hun for øvrig selv må ta mesteparten av skylden for.

Den snart 50 år gamle stjernen er likevel fremdeles en leken dame som liker å vise muskler på dansegulvet. Sånn sett bør «Hard Candy» fungere like ypperlig på diskoteker og klubber verden rundt som hennes tidligere bragder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stilmessig befinner dette albumet seg - ikke overraskende - nærmere Timbalands massive klubbsuksess fra i fjor, «Timbaland Presents Shock Value», som spredte flere svære hits over eteren, enn hennes egen forløper. Blant gjestevokalistene der var også nevnte Justin Timberlake, som her dukker opp i singelsporet «4 Minutes». Et helt ordinært og dansevennlig bidrag hvor Justin tar minst like mye plass som hovedpersonen selv.

Som med singelen, preges også resten av albumets i alt 12 spor av et lydbilde som føles noe utdatert i 2008. Ikke fordi stjerneprodusentene har styrt spakene, men fordi de har gjort det samme både bedre og langt mer spennende tidligere.

I tillegg er låtene svakere enn hva vi er vant med fra Madonnas kant. Den fyldige, og til dels svulstige produksjonen, dekker delvis over de styggeste blemmene, uten å overbevise helt. Madonna overbeviser heller ikke der hun i «Heartbeat» uttaler ordet «body» som «bôdi» med en slags slesk Jamaica-aksent. En låt som for øvrig gir flere assosiasjoner til Melodi Grand Prix enn nyskapende klubbmusikk. Dette kler henne rett og slett ikke, og blir lite troverdig fra en stjerne av Madonnas kaliber.

Alt i alt står «Hard Candy» tilbake som en forglemmelig utgivelse, signert Madonna og hennes mange medhjelpere.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her