Vi var nær ved å dø ut

<p> Nye undersøkelser viser at menneskeheten i en periode var nær ved å dø ut. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.) </p>
 Nye undersøkelser viser at menneskeheten i en periode var nær ved å dø ut. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.)

I en periode var det ikke mer enn 2.000 mennesker på jorda. Vi holdt på å dø ut.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er amerikanske forskere som hevder dette. De har undersøkt utviklingen av menneskenes gener, og konkluderer med at menneskene nesten ble utradert.

Nå er dette en stund siden. Vi må faktisk helt tilbake til menneskehetens barndom for 70.000 år siden. Men da var det altså i en periode bare 2.000 mennesker tilbake på jorda. De levde adskilt fra hverandre i små grupper i det sentrale Afrika, skriver CNN.

Nå høres kanskje ikke 2000 så lite ut. Til sammenligning er det ifølge Verdens Naturfond bare 600 berggorillaer tilbake i verden, og det gjør dem til en av verdens mest truede dyrearter.

Tørke

Forskerne mener at grunnen til de problemene menneskene hadde den gang, var lange tørkeperioder. Antallet begynte ikke å stige igjen før i den tidlige steinalder. Og ifølge den tradisjonelle oppfatning begynte mennesket å spre seg fra Afrika først for 60.000 år siden.

- Små grupper med mennesker, tvunget fra hverandre av naturens harde betingelser og på kanten av utryddelse, som så kommer tilbake og befolker verden. I sannhet en vakker fortelling, mener Spencer Wells i National Geographic Society.

Undersøkelsen ble startet i 2005.

Den britiske paleontologen Meave Leakey, en av de mest anerkjente forskere i menneskehetens historie, er imponert over undersøkelsen fra de amerikanske forskerne.

- Hvem skulle ha trodd at ekstreme klimaendringer så sent som for 70.000 år siden skulle redusere jordas befolkning såpass at vi balanserte på kanten av utryddelse, sier Leakey ifølge CNN.

To raser

Ellers antyder genetiske studier at menneskeheten i en førhistorisk periode var i ferd med å utvikle seg til to forskjellige raser.

Det skriver BBC. Bakgrunnen er forskningsprosjekt beskrevet i bladet «American Journal of Human Genetics».

I det omfattende prosjektet har forskerne forsøkt å spore den menneskelige folkevandring gjennom å analysere DNA fra nåtidas afrikanske befolkning.

Resultatene fra DNA-analysen tyder på at den menneskelige rase i periode på omkring 100.000 år levde i to isolerte grupperinger i Afrika, som genetisk utviklet seg i hver sin retning.

- Vi vet ikke hvor lang tid det tok for mennesket å spalte til to separate arter, men de var tydeligvis atskilt i svært lang tid, forklarer Dr. Spencer Wells, leder av det genetiske forskningsprosjektet.

Sannsynligvis var det klimaforhold som var forklaringen på at de to gruppene ble atskilt. Studier av fortidas klimadata antyder at det østlige Afrika opplevde en serie av massive tørkeperioder i en periode for 135.000 til 90.000 år siden.

De genetiske dataene viser at menneskerasen ble samlet igjen som en art for omkring 40.000 år siden, da befolkningsgruppene ekspanderte og ble blandet sammen igjen i takt med at klimaet ga bedre leveforhold.

ABC Nyheter har i etterkant av publisering justert enkelte årstall og språk i denne artikkelen.

Personvernpolicy