SUPPORTERSTEMMENThe one and only Wanderers

Ikke overraskende er Ricardo Gardner (hvit trøye) med på drømmelaget til boltonsupporter André Almløv. (Foto: AP Photo/Jon Super)
Ikke overraskende er Ricardo Gardner (hvit trøye) med på drømmelaget til boltonsupporter André Almløv. (Foto: AP Photo/Jon Super) 
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hvorfor Bolton», spør de fleste som får høre at jeg holder med dette laget. Alle de rundt 200 som gjør det her i landet har sin egen historie. Som regel har fotballkortene på 70- og 80-tallet en fing

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hvorfor ikke Bolton», spør jeg.

Det er noe eget ved å holde med et lag ingen skjønner hvorfor du holder med. Man får for eksempel et mye tettere forhold til klubben. Når man reiser på besøk blir man tatt i mot som celebre gjester enten det er på puben eller på stadion. Og når klubben i tillegg har en av engelsk fotballs mest interessante historie, ser jeg ingen grunn til ikke å holde med Bolton.

Startet «The Football League»

Klubben ble stiftet i 1874 av presten i Boltons søndagsskole Christ Church. Dette ble også navnet på laget. Ettersom laget ikke hadde egen bane måtte de reise rundt til dem som hadde. Dette skjedde ofte til fots, og laget fikk etter hvert klengenavnet the Wanderers. I 1877 byttet laget derfor navn til Bolton Wanderers. 11 år senere var Bolton en av 12 klubber som var med å starte the Football League. I 1895 flyttet klubben inn på historiske Burnden Park, et stadion de skulle spille på i over 100 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1923 vant Bolton FA-cupen for første gang – den første finalen spilt på Wembley foran 127.000 tilskuere. Bedriften ble gjentatt i 1926 og 1929. 20-åra er uten tvil lagets store glansperiode historisk sett.

Kapteinen drept i krigen

Under krigen var Bolton og West Ham de eneste klubbene som åpnet for at spillerne kunne verves av hæren. Alle som var gamle nok ble derfor sendt til fronten. Bolton opplevde dessverre å miste flere spillere i kamphandlinger, blant andre kaptein Harry Goslin. Likevel klarte de å forbli en toppklubb etter krigen, mye takket være klubbens største spiller gjennom tidene, Nat Lofthouse - også en av de beste spissene i engelsk historie med hele 30 mål på 33 landskamper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

FA-cupen i 58

Lofthouse var mannen som sørget for at laget vant FA-cupen for fjerde og siste gang i 1958. Etter at han la opp i 1961 meldte derimot motgangen seg. I 1964 rykket laget ned etter 29 år i øverste divisjon, og var ikke tilbake i det gode selskap før i 1978. Det ble derimot direkte nedrykk, og nedturen stoppet ikke før klubben befant seg på aller nederste nivå i 1987. Laget rykket opp året etter og ansatte Phil Neal i forsøket på ytterligere avansement. Men etter at Neal mislykkes tok Bruce Rioch over som manager i 1992. Det ga umiddelbare resultater og i 1995 var Bolton klare for Premier League.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter én sesong var det ned igjen. To år senere kom Sam Allardyce inn som manager og førte klubben inn i åtte år med suksess som inneholdt klubbens høyeste plassering i serien (6.plass) og kvalifisering til UEFA-cupen to ganger.

Visse ting hører mer sammen med engelsk fotball enn andre. (Foto: privat)Visse ting hører mer sammen med engelsk fotball enn andre. (Foto: privat)

Mitt drømmelag:

Ettersom klubben har flere historiske personligheter har jeg sett meg nødt til å plukke ut spillere jeg aldri har sett live. Selv ble jeg Bolton-supporter som åtteåring, da jeg så Frank Worthington score årets mål i 1.divisjon 1978/79. Min første Bolton-kamp live så jeg på Leeds Road (mot Huddersfield) i 1990.

Keeper: Eddie Hopkinson. En legende. Spilte for klubben i hele 14 år og fikk med seg utrolige 578 kamper fra 1956-70. Var også fast på det engelske landslaget fra 1957-59 og fikk med seg 14 landskamper. Døde i april 2004, 68 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre back: Ricardo Gardner. Kom til klubben som ving etter å ha imponert i VM for Jamaica i 1998. Omskolert til venstreback av Sam Allardyce. Kåret til Premier Leagues beste venstreback i 2004/05. Selv om han har slitt mye med skader har han fått med seg 311 kamper og 19 mål på sine ti sesonger i klubben. Kaptein for Jamaicas landslag med 58 kamper.

Midtstopper: Alan Stubbs. Stor, sterk og tøff stopper som debuterte som 19-åring i 1990 etter å ha gått gradene på klubbens akademi. Kaptein i 1995 da laget spilte ligacupfinale mot Liverpool (tap2-1), og rykket opp til Premier League etter playoff-finale på Wembley mot Reading. Fikk 256 kamper og 15 mål for Bolton før han ble solgt til Celtic i 1996.

Midtstopper: Gudni Bergsson. Kom til klubben i 1994 etter å ha vært seks år i Tottenham. Ruvet som kaptein i Boltons midtforsvar frem til han la opp i 2003, 38 år gammel. Lynkjapp. Fikk med seg 317 kamper og 26 mål for klubben, og 80 landskamper for Island.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre back: Phil Brown. Spilte i klubben fra 1988-94. Solid og kompromissløs back og kaptein, som ledet laget opp fra 3.divisjon. Tilbake i klubben i 1996 som assistent for manager Colin Todd. Var caretaker da Todd trakk seg, og innledet deretter et langt samarbeid med manager Sam Allardyce. Gjør det nå glimrende som manager i Hull City. Spilte 332 kamper og lagde 17 mål fro klubben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre midtbane: El Hadji Diouf. Var en av VMs beste spillere da Senegal slo gjennom i 2002. Kom fra Liverpool i 2004, og har siden vært lagets beste offensive spiller. Hatet av motstandernes supportere - elsket av Boltons. Viser også stort engasjement i lokalmiljøet. Jages av større klubber. Har spilt 108 kamper og scoret 22 mål. Kaptein på Senegals landslag.

Sentral midtbane: Jay Jay Okocha. Kom til klubben etter VM i 2002. Trengte litt tid på å finne seg til rette, men det var verdt det. Tok Premier League med storm og banket inn noen av de flotteste målene i klubbens historie. Roy Keane blir nok fortsatt svimmel når han tenker tilbake på hvordan han ble rundlurt av Okochas finter. Kaptein i tre sesonger. En av de absolutt beste spillerne i klubbens historie. 145 kamper og 18 mål fra 2002-06. En av Afrikas beste spillere gjennom tidene, med 75 kamper for Nigeria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentral midtbane: Peter Reid. Oppflasket i klubben, debuterte i 1974 og var meget viktig da laget spilte seg tilbake i øverste divisjon i 1977. Ble raskt en av landets mest ettertraktede midtbanespillere etter nedrykket i 1978, men ble fire år til i klubben før han til slutt ble kjøpt av Everton i 1982. Støttespiller på landslaget midt på 80-tallet, og særlig i VM-86. Fikk 261 kamper og 25 mål for Bolton, og spilte 19 landskamper for England.

Høyre midtbane: Jason McAteer. Ble hentet til klubben i 1992 som 20-åring fra et skolelag, og ble den store stjerna da Bolton spilte seg fra 2.divisjon til Premier League. Stor helt på det irske landslaget. Dessverre solgt til Liverpool for £4,5m i 1996. Spilte 145 kamper og scoret 15 mål for Bolton.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spiss: John McGinlay. Super-John ble klubbens store toppscorer på veien opp fra 2.divisjon til Premier League. Elsket av fansen fordi han spilte med hjertet utenpå drakta. 24 mål i rekordsesongen 96/97 da Bolton vant 1.divisjon og scoret 100 mål. Fortsatt en av klubbens virkelig store helter. Scoret hele 118 mål på 245 kamper fra 1992-98.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nat Lofthouse pokalen i `58.Nat Lofthouse pokalen i `58.

Spiss: Nat Lofthouse OBE (Order of the Brittish Empire). Klubbens mest legendariske spiller. Scoret 30 mål på 33 landskamper for England og har med det historiens beste målsnitt på landslaget. Spilte i Bolton hele sin karriere og fikk med seg hele 503 kamper og 285 mål (klubbrekord). Debuterte som 15-åring i 1941, men spilte sin første offisielle kamp etter krigen i 1946. La opp i 1961, men har siden hatt mange viktige roller i klubben. Er i dag 82 år gammel. Uten tvil byens største helt gjennom alle tider.

Reserver: Jussi Jaakselainen, Gary Cahill, Eidur Gudjohnsen, Sasa Curcic, Fernando Hierro, Frank Worthington og Nicolas Anelka

Beste spiller i engelsk fotball:

Steven Gerrard. Han er for Liverpool det Maradona var for Napoli. Uten ham er Liverpool bare et middels lag. En flott og fair spiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verste spiller i engelsk fotball:

Christiano Ronaldo. Ekstremt god, og vet det altfor godt. Blir litt for høy på pæra når man scorer et perlemål uten å røre en mine i ansiktet.

Øyeblikket jeg aldri glemmer:

Playoff-finalen på Wembley mot Reading i 1995. Havnet under 0-2 etter 12 minutter, og keeper Keith Brannagan reddet i tillegg en straffe før pause. Etter hvilen kom Bolton tilbake ved Owen Coyle og Fabian DeFreitas, og i ekstraomgangene sørget Mixu Paatelainen og DeFreitas for at Bolton vant 4-3, og rykket opp til øverste nivå for første gang siden 1979.

Bolton møter i dag Tottenham i en vanskelig bortekamp i London. Høydepunktene fra kampen kan du se på ABCTV fra mandag morgen.

Artikkelforfatter er:André Almløv, 36 år. Fotballjournalist i Aftenposten/Adresseavisen. Bolton-supporter siden 1978. Styremedlem og webredaktør for Bolton Wanderers Supporters’ Club Norway (BWSCN), www.boltonsupporter.net

Les også:

Det finnes bare ett United

Gyllen fortid, rød fremtid

West Ham - klubben som vant VM

Blackburn Rovers - The club that Jack built

Med Derby opp og ned