Rekordkrav fra bøndene

Rekordkrav fra bøndene
Rekordkrav fra bøndene

Troen på noen avtale er minimal i bondeorganisasjonene før årets jordbruksforhandlinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kravene blir overlevert til statens forhandlingsleder, departementsråd Per Harald Grue fredag.

Ledelsen i Norges Bondelag har allerede sikret seg ryggdekning ved å bestemme at forhandlingsresultatet skal ut til uravstemning for første gang siden 1991.

Det er ventet at kravet denne gang vil ligge på rundt 3 milliarder kroner. I fjor var kravet 2,1 milliarder kroner. Forhandlingene endte med et resultat på 975 millioner kroner, noe bøndene mener har vist seg å være altfor lite.

En trolig utgang på årets oppgjør er at bøndene forkaster statens tilbud. Dette vil imidlertid bety lite i kroner og øre. Dersom forhandlingsresultatet ikke blir godtatt, er det opp til Stortinget å bestemme hvor mye bøndene skal få. Mye skal skje om ikke flertallet slutter seg til statens tilbud.

Vanskeligste noen gang

– Det kan ikke herske tvil om at årets oppgjør blir det vanskeligste noensinne, proklamerer lederen i Bondelaget, jærbonden Bjarne A. Undheim.

Årsaken er først og fremst at bøndene mener de sakker stadig mer akterut lønnsmessig enn andre grupper i samfunnet. Representantskapet i Bondelaget sier i en uttalelse før forhandlingene at «aldri har inntektsavstanden mellom bønder og andre grupper i samfunnet vært større enn i dag». En forutsetning for å godta en avtale, er at dette gapet reduseres vesentlig.

Undheim slår fast at det er nødvendig både med økte priser og betydelige budsjettoverføringer.

Meningsmålinger har vist at et flertall av norske forbrukere er villig til å betale mer for maten. Undheim argumenterer med at den verdensomspennende matkrisen bør føre til at norske bønder får større inntekter.

Ifølge bondelagslederen er prisene så lave at bøndene ikke finner det interessant å produsere for det norske markedet, noe som fører til at Norge i stadig større grad må importere matvarer fra fattige land.

Kostnader øker mest

Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektsnivået i jordbruket i fjor var i gjennomsnitt 184.800 kroner. For 2008 er inntekten beregnet til å bli 187.300 kroner. Dette er langt dårligere enn rammen for fjorårets oppgjør som var på 17.000 kroner. Årsaken til utviklingen fra 2007 til 2008 er først og fremst at utgiftene for å drive et bruk økte langt mer enn inntektene.

Bøndene vil kreve full kompensasjon for kostnadsveksten. Dette betyr at det vil komme krav om et betydelig inntektstillegg etter at kostnadene er dekket fullt ut.

– Forhandlingene skal skje innenfor rammen av de politiske løftene om en inntektsutvikling og sosiale vilkår på line med andre grupper, sier Undheim.

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen, mener at noe av årsaken til skjevheten har med systemet i jordbruksforhandlingene å gjøre.

I år forhandler partene om rammebetingelsene halvannet år fram i tid. Dette fører til usikkerhet om viktige tall som prisstigning, lønnsvekst og renteendringer. Systemet inneholder ingen mulighet for å rette opp skjevheter som dukker opp underveis i avtaleperioden. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus