Skrantende kirkedemokrati

<p><font face="Times New Roman" size="3">PÅ GRAVENS RAND? Meningene er mange om forslaget til ny statskirkelov. Foto: Tom W. Reiersen<br></font></p>
PÅ GRAVENS RAND? Meningene er mange om forslaget til ny statskirkelov. Foto: Tom W. Reiersen

Folks innflytelse overfor kirken skal snus, fra til å fungere via Stortinget til direkte valg. – Et svik mot kirkedemokratiet, sier valgforsker Frank Aarebrot til ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frank Aarebrot. (Foto: Scanpix)Frank Aarebrot. (Foto: Scanpix)

Dersom egne kirkevalg i den nye halvstatlige folkekirken blir innført, kunne utgangspunktet knapt vært dårligere. Ved forrige valg til landets menighetsråd (sokneråd) var valgdeltakelsen bare 4,2 prosent blant landets stemmeberettigede over 18 år.

Det er menighetsrådene som velger delegater til Kirkerådet, ett av kirkens øverste organ. Til sammenligning var deltagelsen ved stortingsvalget i 2005 på 77,4 prosent.

- Det forteller oss at en ny ordning med direkte kirkevalg ikke blir demokratisk. Det er vanskelig å forestille seg at valgdeltagelsen blir særlig høy, og det burde kirken ta inn over seg. Jeg mener at det bør stilles krav til valgdeltagelse for at valget skal være gyldig. Vi kan tenke oss en grense på 20 prosent, som etter min mening er et minimum for å reflektere mangfoldet i befolkningen, sier valgforsker og professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, til ABC Nyheter.

«Valg i Øst-Tyskland»

Det er det statlig oppnevnte Bakkevig-utvalget som skal utarbeide en modell for å styrke kirkedemokratiet i Norge, som altså (med unntak av økonomiske bevilgninger) skal vekk fra Stortinget og ut til folket. Utvalget skal blant annet utrede tiltak som kan styrke oppslutningen om kirkelige valg og den demokratiske legitimiteten til ulike kirkelige organene.

Legg spørsmålet ut til folkeavstemning. Aarebrot mener de kirkelige valgene bør løftes opp på et høyere nivå enn de har vært til nå.

– Det har også med demokrati å gjøre. I mindre kretser kommer det til å bli bare en liste, fordi få folk innebærer lite mangfold. Én liste; det får meg til å tenke på valgene i det gamle Øst-Tyskland, humrer Aarebrot.

- Meningen er jo at valgene skal reflektere ulike syn på kirkelige spørsmål. I mindre kretser kan det bli problemer med å finne representanter for at kirken for eksempel skal tillate samboerskap for kvinnelige, homofile prester, for å si det mildt. I større kretser vil det naturlig nok være enklere å mobilisere flere lister.

Aarebrot er skuffet over den nye kirkeordningen og mener Giske har sviktet både tilhengere og motstandere av statskirken.

- Legg spørsmålet ut til folkeavstemning, sier valgforskeren, som mener at akkurat dette temaet egner seg godt til å spørre folket.

– Langt bedre enn for eksempel EU-medlemskap, sier Aarebrot.

- Et skritt i riktig retning

Vi har et flerkulturelt samfunn, og da må alle trosretninger og kirkesamfunn behandles likt. Biskop i Agder og Telemark og Bispemøtets preses deler ikke Aarebrots skepsis. Han mener stortingsmeldingen fra Giske representerer et veiskille i vår historie, med endringer til beste for alle.

- Det vil få stor betydning at man nå er enige om en samlet og sammenhengende pakke av grunnlovsendringer, sier Skjevesland i en pressemelding.

- Dette åpner for en utvikling av en mer selvstendig folkekirke. Slik sikres økonomisk likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn, samtidig som den nære forbindelse mellom kirke og folk bevares og uttrykkes ved at Den norske kirke gis en særlig omtale i grunnloven.

Til ABC Nyheter presiserer Skjevesland at han ser det som nå skjer som en vei mot en kirke som er fristilt fra staten.

- Vi har et flerkulturelt samfunn, og da må alle trosretninger og kirkesamfunn behandles likt. Vi er ikke der ennå, men dette er et skritt i riktig retning, mener biskopen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus