Pennsylvania trodde på Clinton

<p>Hillary Clinton kunne juble etter at valgresultatet i Pennsylvania ble kjent. (Foto: Scanpix) </p>
Hillary Clinton kunne juble etter at valgresultatet i Pennsylvania ble kjent. (Foto: Scanpix)

Velgere trodde på Hillary Clintons påstand om at Obama ikke har god nok erfaring til å bli president, og Clinton vant Pennsylvania med ca 10 prosentpoeng.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette bekreftes av undersøkelsene som ble gjort blant velgerne etter at de avga sine stemmer i det viktige primærvalget natt til onsdag. De som bestemte seg for hvem de ville stemme for i løpet av de siste par ukene, gjorde det mens kritikken mot Obama var på det sterkeste. De velgerne har i stor grad stemt for Clinton.

Når de ble spurt om hva de mente var det viktigst for det valget de hadde gjort, svarte de at Clinton er den som har mest erfaring og er best forberedt til å bli president. Det ble også lagt vekt på at hun la fram de beste planene for å løse problemene i amerikansk økonomi.

- Veien til Det hvite hus går gjennom Pennsylvania, sa Clinton i sin takketale etter seieren.

Kampanjen fortsetter

Begge kandidatene fortsetter nå kampanjen i de neste primærvalgstatene Indiana og North Carolina den 6. mai og deretter i West Virginia, Kentucky og resten av de totalt åtte primærvalgene som gjenstår fram til South Dakota 3. juni. Obama har allerede startet kampanjen i Indiana, hvor han har større sjanse til å vinne. I North Carolina har han også en klar ledelse på meningsmålingene.

Debatten er forlengst i gang om hvor viktig Clintons seier var i Pennsylvania. Med mer enn 85 prosent av valgkretsene talt opp, lå Clinton an til å vinne med ca 10 prosentpoeng (55 mot 45 prosent av stemmene). Dermed kan seieren bli ”tosifret”, hvilket mange har brukt som det nivået Clinton ville trenge for virkelig å overbevise både velgere og partiledere.

Trenden har snudd

- I dag har dere sørget for å snu trenden, sa Hillary Clinton til sine medarbeidere og velgere i Pennsylvania i natt.

Men det er sent i nominasjonsprosessen. Det store spørsmålet er dermed om det tid nok igjen for at Clinton kan ta igjen Obamas forsprang og om mange nok av de ubundne delegatene til nominasjonsmøtet i august vil melde fra om at de vil stemme på Clinton. For selv om Clinton vant i Pennsylvania, leder Obama ennå klart i kampen om å bli det demokratiske partiets kandidat ved presidentvalget til høsten.

TV-selskapet CNNs intervjuer med velgere etter at de hadde avgitt sine stemmer i Pennsylvania ligger til grunn for interessante analyser av stemmegivningen.

Det viser seg at 62 prosent av de unge velgerne har stemt for Obama, mens 62 prosent av de eldre velgerne (+64år) har stemt på Clinton. Som ventet har flere enn 90 prosent av de afroamerikanske velgerne stemt for Obama, mens de hvite kvinnene har stemt for Clinton. Hvite, mannlige velgere har delt seg noenlunde likt mellom Clinton og Obama. Katolske velgere stemmer helst på Clinton.

Kan Obama vinne?

Et vesentlig poeng videre i valgkampen er nå svaret på det spørsmålet stadig flere stiller, særlig blant dem som støtter Clinton: Nå har Obama i flere måneder ledet i kampen om partiets nominasjon. Likevel vinner Clinton valget i den viktige delstaten Pennsylvania så sent i prosessen.

Hvorfor klarer ikke Obama å avgjøre valgkampen? Kan det bety at Obama ikke har evnen til å sette inn det avgjørende støtet og vinne en jevn konkurranse? Kan han da vinne selve presidentvalget mot republikaneren McCain til høsten?

Meldinger fra McCains leir tyder på at republikanerne nå gleder seg over Clintons seier, fordi det medfører at nominasjonskampen fortsetter med uforminsket styrke og at demokratene bruker ressurser de ellers ville kunne brukt mot republikanerne.

Hillary Clinton fører en kampanje som i økende grad likner på den type kampanje som republikanerne trolig planlegger, med stor vekt på sikkerhetspolitikk, erfaring og konservative verdier. Og når den strategien ser ut til å lykkes, betyr det at McCain kan lykkes i presidentvalget til høsten.

Dette er hva amerikanerne kaller ”electability”, om hvem som kan vinne valget. Clintons strategi i de senere ukene har vært stadig klarere på det punktet, at hennes beste sjanse er å overbevise både velgere og partiledere om at Obama ikke har erfaring og politisk tyngde nok til å vinne valget, mens det er akkurat det Hillary Clinton har.

Kan Clinton vinne?

På den annen side kan Obama stille det samme spørsmålet til Clinton, hvorfor kunne hun ikke forhindre at Obama kom inn nærmest fra det ”ukjente”, innhente Clintons forsprang og overta ledelsen i kampen om nominasjonen?

Et eksempel på hvor Obama har tatt innpå Clinton er nettopp i Pennsylvania, hvor Clinton ledet med mer enn 20 prosentpoeng da kampanjen startet der for seks uker siden. Obama har tatt innpå jevnt og trutt, fram til de siste par ukene før valget da han begynte å true Clintons ventede seier. Da stoppet økningen for Obama, og Clinton tok igjen noe av det tapte. I dag vet vi hvordan det gikk.

Ni millioner dollar til reklame

Foran valget i Pennsylvania har Obamas kampanje brukt ca ni millioner dollar på politisk reklame og markedsføring, hvilket er mer enn dobbelt så mye som Clinton-kampanjens fire millioner.

Det er for så vidt ikke så unaturlig at Obama har trengt mer markedsføring, fordi han var praktisk talt ukjent for de fleste da kampanjen begynte og han måtte kjøpe seg plass i mediene. Obamas støttespillere har samtidig vist seg mer gavemilde enn Clintons, og Obamas kampanje har helt fra starten av hatt mer penger til rådighet.

I motsetning til Clinton har Obama samtidig brukt mindre penger enn det han har hatt til rådighet. Clintons kampanje er ifølge amerikanske medier igjen i økonomiske vanskeligheter, fordi den ikke makter å samle inn nok penger til å dekke de løpende utgifter til kampanjen.

Valgkampen i USA fortsetter med uforminsket styrke, og etter Clintons seier i Pennsylvania er det sannsynlig at hun vil få økt tilstrømning av midler fra sine bidragsytere. Det kan bli nødvendig, fordi det er kostbart å føre valgkamp i Amerika.

Og ennå er det langt igjen til valgdagen 4. november.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus