Here today, gone later today

<p>Ingrid Olava er en av debuntantene om avisene setter pris på. (Foto: Autumn de Wilde)</p>
Ingrid Olava er en av debuntantene om avisene setter pris på. (Foto: Autumn de Wilde)

For media er det debutanter som er mest sexy, mens interessen daler betraktelig allerede ved andreplaten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Musikk

Les mer om musikk i ABC Nyheter.

På begynnelsen av året kunne vi i flere av Norges riksdekkende aviser lese tilnærmet likelydende kronikker. Enige musikkjournalister mente at det var hakket før skandale at de såkalt Fire Store Plateselskapene mellom seg visstnok ikke hadde gitt ut mer enn èn debutant i løpet av året 2007. Bekymringen som ble lagt for dagen skyldtes at journalistene var kommet til den ikke spesielt oppsiktsvekkende konklusjonen at om de store selskapene ikke tenkte mer på å opprettholde rekrutteringen, så ville det gå dem ille.

Ingen av skribentene holdt mulighetene åpne for at 2007 kanskje ikke hadde vært noe spesielt godt år på nettopp nykommerfeltet. Heller ikke slo det noen av dem at selskapene kanskje hadde kontraktert nye artister i 2007 som de av forskjellige, til og med legitime, grunner hadde besluttet seg for å utsette utgivelsen av til 2008. Så vidt jeg husker hadde ingen av dem heller gjort seg møyen med å snakke med noen som jobber med norske artister på de aktuelle selskapene om problemstillingen. For om mulig å få svar på den, etter deres mening, begredelige situasjonen.

Under normale, les gammeldagse, tilstander i platebransjen hadde en slik kritisk reaksjon overfor de store plateselskapene kanskje vært på sin plass. Det har på ingen måte alltid vært lett å forstå platebransjens forskjellige policyer, deres gjøren og laden på dette området.

Men i bakspeilet er det et par grunner til å stoppe opp og reflektere over musikkjournalistenes synspunkter i denne saken. Det dreier seg både om et aldri så lite tankekors og et dyptpløyende og svært alvorlig problem.

La oss ta tankekorset først. Flere av journalistene som ga klart uttrykk for at de syntes det var for ille med De Fire Stores enslige debutantsvale, er journalister som jevnlig gir uttrykk for at de også mener at det kun er kort tid til platebransjen er død. Finito. Over with.

Aller mest skyldes denne beretningen om et varslet dødsfall at platebransjen ikke har hengt med på den hellige, teknologiske utviklingen og således burde telle sine siste dager.

Joda, disse journalistene er altså av den oppfatning at De Fire Store Plateselskapene i det Herrens år 2007 burde ha tatt med seg langt flere enn en stakkars debutant inn i sitt dødsrike...

Så mye for gjennomtenkte standpunkter i kulturredaksjonene i flere av landets største aviser.

Det vesentlig større problemet enn antallet 2007-debutanter som platebransjen har å stri med, er det faktum at det blir vanskeligere og vanskeligere å bygge en artistkarriere utover nettopp debutplata.

Slik store deler av media fungerer i dag, er det faktisk debutanter som er mest sexy, både for hippe journalister og for redigerere som får anledning til å billedlegge med freshe, nye bilder. Så det forholder seg slik at når det dukker opp en Ingrid Olava, så er det ikke avisenes vilje det står på.

Matleiheten oppstår imidlertid raskere og raskere. De aller fleste artister opplever at når andreplaten er ferdig, så har interessen allerede dalt betraktelig. Om du da ikke lyktes med å bli kjempestor på første forsøk, slik at du har oppnådd celebritetsstatus og således kan hjelpe til med å selge aviser.

Det skulle vært interessant å foreta en telling av artister som i realiteten ikke kom forbi utgivelsen av førsteplata.

Hvor ofte var det ikke før at en artist karriere først tok av etter utgivelsen av fjerde, femteplata? Rett og slett fordi det på dette tidspunktet var da artisten hadde perfeksjonert det vedkommende holdt på med, fordi musikken hadde fått anledning til å modne. Det er gjerne på dette nivået at artister også har fått tid på seg til å skaffe seg den erfaringen som skal til for å være en bra liveartist, til å bygge seg et lojalt og interessert publikum.

Slik jeg ser det er det mye større grunn til å bekymre seg for hvor vanskelig det er å bygge og å opprettholde en karriere i dagens «here today-gone later today»- virkelighet, enn det er for tilgangen på nytt, seriøst talent. Det siste tror jeg løser seg om unge mennesker ser at musikk er et område der det går an å oppholde seg mer enn de ubrukelige, tilmålte 15 minuttene.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Les Retrohue her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus