Avliver over 200 utrydningstruede dyr årlig

Avliver over 200 utrydningstruede dyr årlig
Avliver over 200 utrydningstruede dyr årlig

Hver år må myndighetene avlive over 500 eksotiske dyr som blir beslaglagt, fordi det er forbudt å holde slike dyr. Rundt halvparten av disse er utrydningstruede.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Herptilfakta

Forbudt i 1976

Reptil er en samlebetegnelse på slanger, skilpadder, øgler og krokodiller.

Herptil er en samlebetegnelse på reptiler og amfibier.

Det blir kanskje en mulighet for en oppmykning av forbudet ved en ny lov om dyrevelferd som man arbeider med nå.

Norge avliver rundt 500 dyr årlig. Rundt halvparten av disse er utrydningstruede.

- Det avlives i snitt fem hundre reptiler i Norge hver år. Enkelte år kan det bli opp til flere tusen. Cirka halvparten av dem er utrydningstruede arter, sier Øystein Størkersen i Direktoratet for naturforvaltning.

- Den norske lovgivningen er utdatert og fungerer særdeles dårlig, sier «Thorvald» til ABC Nyheter.

Han har ni ulovlige reptiler i sin leilighet. Les intervjuet og se bildene.

Ingen oversikt

Det finnes ingen komplett oversikt over alle forbudte dyr som blir avlivet hvert år. Tollvesenet, Mattilsynet og Politiet beslaglegger dyrene. Mattilsynet tar avgjørelse om avlivning og Direktoratet for Naturforvaltning skal ha beskjed. Men Størkersen tror at noen vedtak ikke blir meldt inn.

ABC Nyheter har gjort et søk i postlistene til Mattilsynet og Direktoratet for Naturforvaltning. Blant dyrene som ble avlivet i 2007 var utrydningstruede arter som tornhaleagam, grønn iguan og flere Hermann's tortoise-skilpadder. Dette er dyr som er inkludert i CITES-konvensjonen (the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) som Norge ratifiserte i 1976, samme år som man innførte forbudet mot reptiler og begynte å avlive de som ble beslaglagt.

Håper på oppmykning

Forbudet som gjør at man tar livet av disse dyrene ble vedtatt i 1976 og Norge er det eneste landet i Europa som fortsatt har et totalforbud mot reptiler og amfibier. Og selv om de herptilglade håper på en oppmykning av forbudet med den nye dyrevelferdsloven som skal opp til Stortinget i vår, tror ikke Øystein Størkersen i Direktoratet for Naturforvaltning at det kommer til å skje med det første.

- Komiteen sa i sommer at etter den nye loven ble vedtatt, kunne man på sikt se om man skal gjøre noe med forbudet fra 1976, sier han til ABC Nyheter.

Direktoratet har tidligere vært kritiske til en oppmykning av forbudet. De er redde for at noen arter skal stikke av og etablere seg i norske natur. Samtidig vil en del av reptilene være forbudte å holde på grunn av andre lover. Kritikerne sier at myndighetene må bestemme seg og at det i dag argumenteres både at det er forbudt fordi dyrene ikke kan tilpasse seg det norske klimaet og fordi noen av dem kan gjøre det. Størkersen bekrefter at de aller fleste av disse dyrene er ute av stand til å tilpasse seg, men spør: hva med dem som kan det?

Mye kvelerslanger

Fra Mattilsynets postjournal kan vi lese at det i 2007 ble avlivet en stor mengde kvelerslanger som boa constrictor, kongeboa, kongepyton og ballpyton, kornsnoker og kongesnoker, leopardgekkoer og andre gekkoer, skjeggagamer og iguaner, sumpskilpadder, landskilpadder og rødøreterrapiner.

- Du ville kanskje ikke trodd at rødøreterrapin-skilpadden kunne klare seg i Norge, men nå er den blitt forbudt å innføre til Europa fordi den har påført så mye skade på naturen helt nord til Sør-Sverige. Fra Norge er det rapportert om eksemplarer som har klart seg ute i flere år.

Noen hardføre skilpadder klarer seg fint under isen om vinteren. Størkersen mener at potensialet for miljøforurensing absolutt er til stedet. Han peker også på at for eksempel terrapin-skilpadden bærer en virussykdom, som ødelegger froskebestanden.

Over 100 000

Men det er mange som har reptiler og amfibier i Norge. Avhengig av hvem du spør varierer anslaget fra 100 000 til 200 000 hustander. Og da er det verdt å legge merke til at de som har slike dyr, sjelden bare har ett. Mange av disse har dyrene ulovlig. Da loven ble innført var det mulig å søke om dispensasjon fra forbudet. Ifølge Størkersen er det bare rundt 20 personer som fortsatt har denne dispensasjonen.

- I tillegg åpnet man i 1995 for at dersom du kan dokumentere en allergi, kan du søke om personlig lisens for å holde skilpadde. Vi sier som regel ja til å holde Testudo og Geochelone-skilpadder, forteller han.

Men blir ulovlige dyr oppdaget, da er det som regel en sprøyte som venter dem. Det er ikke det enkleste å få sendt eierløse dyr uten papirer tilbake til landene de kommer fra. Ifølge Størkersen vurderes det hver gang.

- Vi klarte nesten å få sendt tilbake 30 øgler til Sverige for to år siden, men i siste liten sa svenske myndigheter nei fordi de mente det kunne redusere terskelen med å smugle.

Men han forteller også om de gangene da det gikk bra. En havskilpadde ble sendt til en Rescue Station i Portugal og senere satt ut ved Azorene, og seks jaktfalker har blitt returnert til Island.

Men selv om man opphever forbudet, vil det ikke nødvendigvis være fritt fram for gekkoelskere. Man vil likevel måtte søke Direktoratet om tillatelse etter Viltloven, slik man gjør for fugler og pattedyr.

- En del av de dyrene som i dag er forbudt vil da kunne bli tillatt, men hvilke det er har vi ikke tatt stilling til enda, først må det bli tillatt, så får vi se hvilke søknader som kommer, sier Størkersen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus