Penger og makt

<p> Aldrende Røde Khmer-leder Noun Chea under rettsaken. Foto: Scanpix </p>
Aldrende Røde Khmer-leder Noun Chea under rettsaken. Foto: Scanpix

I månedsvis nå har et stille spill om penger og makt funnet sted under rettssaken mot Røde Khmer i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tretti år etter Røde Khmer regiserte folkemordet på en fjerdedel av Kambodsjas

Tidligere Røde Khmer-leder Noun Chea blir hjulpet på bena under rettssaken mot ham. Foto: ScanpixTidligere Røde Khmer-leder Noun Chea blir hjulpet på bena under rettssaken mot ham. Foto: Scanpix

befolkning, er den FN-støttede rettsaken for å felle en dom over de nå grånende lederne av landets feilslåtte kommunistparti, i gang.

Fem er så langt bak gitter i påvente av rettsaken.

"The Extraordinary Chambers in the Courts of Cambodia (ECCC)," som hybrid-rettsaken mellom FN og de kambodsjanske myndighetene er blitt døpt, skulle i utgangpunktet ha kostet bortimot 280 millioner kroner, fordelt over tre år. Men allerede har retten søkt om hele 570 millioner kroner til for det som nå ser ut til å bli en fem-årig rettsak.

På den ene siden av budsjettdebatten er internasjonale donorer, ivrige etter å bevise for sine skattebetalere at pengene investert i kambodsjansk rettferdighet er vel anvendt. På den andre sitter de kambodsjanske myndighetene, som med ville protester om selvstyre tilsynelatende ikke kan fordra å miste kontroll, selv på vegne av den "internasjonale standards" syn på rettferdighets navn.

Australsk hjelp


Forrige torsdag løste situasjonen seg endelig, bare uker før lønningssekken gikk tom.
Da annonserte Australia at de vil gi nærmere 2 millioner kroner til den Kambodsjanske delen av retten.

- Det er svært viktig at denne prosessen fortsetter, og vi vil ikke at den opphører på grunn av lave donasjoner til den Kambodsjanske siden av budsjettet, sier Australias Parlamentssekretær i International Development Assistance Bob

Bob McCullan (t.h.) hører på administrerende direktør i ECCC Sean Visoth. Foto: ScanpixBob McCullan (t.h.) hører på administrerende direktør i ECCC Sean Visoth. Foto: Scanpix

McDullan til ABC Nyheter.

Australias penger slukker brannen mens forhandlingene om de virkelige pengene raser i Phnom Penh, New York, Tokyo, Paris, Berlin, Oslo, Brussel, London, og Canberra.

Krever forsikring


Etter anbefalinger om å sparke samtlige kambodsjanske ansatte på grunn av lederproblemer og irregulære ansettelsesprosesser kom i medias lys i fjor, krever donorer forsikringer om at praksis har blitt endret.

Kambodsjas vise-statsminister, Sok An, som leder regjeringens spesialistpanel i rettssaken mot Røde Khmer, virket svært sikker på at ECCC ikke kom til å falle på grunn av manglende midler.

- Angående pengestøtte, så har jeg tro på at det ikke vil bli et problem. ECCC vil bli støttet, sa Sok An.

I gjeld til Kambodsja


En høytstående kambodsjansk rettsbetjent sier ECCC er en mulighet for det internasjonale samfunnet til å gjøre opp for sin dårlige oppførsel mot denne lille staten, som lenge har vært preget av nød.
- Denne finansieringsrunden er en god sjangse for det internasjonale samfunn, sa han til ABC Nyheter. Mannen vil forbli anonym.

Skaller fra ofre drept av Røde Khmer. Foto:ScanpixSkaller fra ofre drept av Røde Khmer. Foto:Scanpix

Det er ikke uten grunn mange land føler de har noe utestått med Kambodsja. Under den kalde krigen ga FN Kambodsjas sete til Pol Pots beryktede gruppering- og det frem til 1990-årene; amerikanske bombeangrep i 60- og 70- årene drev millioner av Kambodsjanere på flukt; Kina solgte våpen til Røde Khmer; Thailand huset Røde Khmer soldater etter de ble kastet ut av landet av vietnameserne i 1979.

I tillegg ble penger øst inn til flyktningeleire på den thailandske grensen av det internasjonale samfunnet- en stor andel av disse ble kontrollert av Røde Khmer, og de skaffet seg på denne måten resurser til å omgruppere seg og fortsette urolighetene i de neste 20 årene.

Donorer har, i det minste offisielt, virket samstemte i avgjørelsen om å fortsette å gi penger til prosessen, selv om Kambodsja har unlatt å gjennomføre de gjennomgående reformene etterspurt.

En av de såreste punktene har vært spørsmålet om internasjonalt lederskap i retten. ECCCs hybrid-form er unik i verden, fordi den blir dominert av nasjonalt ansatte.

Maktkonflikt


To uavhengige tester utført i 2007- i tillegg til en overvåkningsgruppe, donorer, og

Pol Pot rett før sin død i 1998. Foto:ScanpixPol Pot rett før sin død i 1998. Foto:Scanpix

frustrerte internsjonalt ansatte i prosessen- roper etter sterkere internasjonalt ledereskap. De vil at FN skal utnevne en høyeste rådgiver for å administrere hele retten. Kambodsja bråstoppet.

Det FN fikk istedet var David Tolbert, en respektert veteran innenfor administrasjon av "International Crimianl Tribune" i tidligere Jugoslavia. I mars ble han utnevt for å gjøre jobben som assisterende sekretærgeneral i FN ved spørsmål angående ECCC.

Hvor effektiv denne løsningen er, er derimot gjenstand for diskusjon. Tolberts mandat er nemlig begrenset til den internasjonale siden av ECCC; kontrakten hans har i utgangpunktet bare tre måneders varighet, og kontoret hans er lokalisert i New York.

Noen donorer har også gitt uttrykk for at de ønsker et klarere standpunkt fra Kambodsja på korrupsjon. Beskyldninger om at rettsbetjenter hadde fått deler av lønningen under bordet kom fram i fjor. Dette har ikke blitt sett nærmere på, og det har nylig blitt etterspurt en slik etterforskning fra de kambodsjanske myndighetene; det har de sagt nei til.

Samarbeid og reform


Retten har riktignok tatt noen skritt for å imøtekomme en reform. De i systemet som jobber for forandring, sier til og med at Tolberts minimale mandat er bedre enn ingenting, og kan strømlinjeforme de saktearbeidende og sammenviklede linjene som rapporterer til FN.

En ny rapport angående rettsreformene, utført på vegne av Europakommisjonen har tilsynelatende også gitt retten tommelen opp. Det fullstendige resultatet er fortsatt ikke offentliggjort.

Rafael Dochao-Moreno, Europakommisjonens "Charge d'Affaires" i Phnom Penh, sier at de "oppmuntrene" resultatene åpner veien for videre assistanse.

- Vi har tro på at de nødvendige grepene nå har blitt gjort for å forhindre ytterligere misforhold, sie han til ABC Nyheter.

Norsk assistanse

Kronprinsen på besøk i Tuol Sleng-museet i 2004. Foto:ScanpixKronprinsen på besøk i Tuol Sleng-museet i 2004. Foto:Scanpix


Norge har på sin side gitt omlag 5 millioner kroner til FNs side av ECCC, og Norges ambassadør Merete Brattested sier at muligheten for å gi flere penger er åpen.

- Ingen avgjørelse vil bli tatt før det endelige budsjettet er vedtatt, men vi føler sterkt at dette er en prosess det er viktig ECCC fortsetter og gjennomfører, sier Brattested til ABC Nyheter.

Arrestasjonen av fem Røde Khmer ledere i fjor - hvor alle med unntak av en hadde bodd i eksil i Kambodsja- bragte et lenge etterspurt moment til rettssaken. Mange kambodsjanere hadde aldri engang turt å håpe på å få se de ansvarlige for å ha drept sine kjære stilles til rette.

I februar bragte ECCC Kaing Guek Eav, bedre kjent som Duch, tilbake til

Tuol Sleng er blitt en yndet turistattraksjon. Foto:ScanpixTuol Sleng er blitt en yndet turistattraksjon. Foto:Scanpix

torturfengselet, Tuol Sleng, som han engang styrte, for å rekonstuere hans kriminelle aktivitet. Minst 14.000 menn, kvinner og barn ble torturert i Tuol Sleng før de ble sendt til sin død. I dag er fengselet en yndet turistatraksjon.

Bou Hoeurn, 70, bor ett kvartal fra Tuol Sleng- her har han mistet seks søsken til Røde Khmer. Dagen for Ducs besøk stirret han forbi politiet, på de høye veggene som er Tuol Sleng og på palmetrærne som stikker opp over murene.

- Dette er historisk, detter er en god handling, sa han Hoeurn til ABC Nyheter.

Troverdig?


Men mange kambodjsanere setter fortsatt spørsmålstegn ved rettens troverdighet. I likhet med internasjonale donorer søker de bekreftelse på at ECCC kan felle en riktig dom og klargjøre de historiske fakta.

Noen ofre sier de er motvillige til å ta sine saker til retten fordi de er usikre på hva kreftene i kulissene av Kambodsjas styre virkelig vil hente fra rettssaken.

Toppledere, inkludert Kambodsjas statsminister, Hun Sen, tjenestegjorde i sin tid i Røde Khmer, og myndighetene har vurdert at hele kapittelet historisk sett, er for sensitivt til å inkludere i historiebøkene.

Fortsatt sier selv kambodsjanere de er redd for sine fremtidige politiske karriere eller sine forretninger, om de skulle utheve sitt standpunkt.

Sok Sam Oeun, direktør for "Cambodian Defender's Project" - en juridisk hjelpeorganisasjon som representerer ofrene i rettsaken, sier noen av ofrene han jobber med fremdeles insisterer på å forbli anonyme i redsel for å miste jobben.

- Jeg vil ikke delta i dette spillet, sier en offentlig ansatt, som ikke har klaget sin sak for retten.
- Hvis din sak ikke er hemmelig, har du et stort problem, sa mannen til ABC Nyheter.

Bare business


For noen kambodsjanere er det for lite, for sent, etter tiåret det har tatt bare å igangsette rettsaken, og avviser ECCC som kun nok en måte for korrupte statsansatte å få tak i mer penger.

- Denne rettsaken er business. Man gjør ikke business med to millioner lik, sa en kambodsjansk forretningmann til ABC Nyheter.

Den kambodsjanske regjeringen avviser på det sterkeste alle beskyldninger om korrupsjon, og fokuserer stadig på sitt engasjement i jakten på rettferdighet.

Den beskjeden er derimot vanskelig å svelge for Kambodsjas krenkede innbyggere.

Personvernpolicy