Trinacria: «Travel Now Journey Infinitely» (Indie)Episk kunstmetall
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Travel Now Journey Infinitely»
Av kulturtiltakene som den norske stat bruker penger på er Rikskonsertene blant mine klare favoritter. Med jevne mellomrom sender de artister (stort sett norske) ut på turné. Av og til er det spesielt konsept for konsertene som skal holdes, og noen ganger er det så å si bestillingsverk som fremføres. Et eksempel på dette er prosjektet Trinacria, som består av støy/elektronika-duoen Fe-Mail og metallmusikere fra Enslaved og Manngard.
«Travel Now Journey Infinitely» er nå på plass i hyllene. Gjennom seks lange, men spennende spor utforsker Trinacria et nytt musikalsk terreng, men med solid forankring i metall, som for lengst blitt en stueren sjanger. Den verken sjokkerer eller skremmer lenger. Å sjokkere er vel neppe Trinacrias mål heller, men musikken deres klarer langt på vei å skape en stemning av ubehag, mystikk, galskap og, i mangel av et bedre ord, ondskap.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFe-Mails Hild Sofie Tafjord og Maja Ratkje er hyllet og hedret for sin støymusikk, mens Ivar Bjørnson, Grutle Kjellson og Arve «Ice Dale» Isdal er smått legendariske for sitt arbeid i Enslaved. Iver Sandøy (Manngard med flere) og Espen Liens (ex-Barbie Bones) tidligere prestasjoner kjenner jeg ikke stort til, men ved henholdsvis trommene og bassen i Trinacria gjør de en god jobb.
Selv om utgangspunktet som sagt ligger i metall er det god variasjon i dette albumet. Det spenner fra gjørmeseig doom metal i «Turn-Away» via blastbeat-basert black metal i «The Silence» til episk, monumental post metal i tittelsporet. Trinacria fremstår behagelig ansiktsløse, og selv om tekstene (ganske konvensjonelle metall-tekster) er trykket i bookleten, blir vokalen et instrument på lik linje med de andre, og fokuset er på å skape stemninger. Og det klarer bandet absolutt. Grutles grynt og Fe-Mails støy blandet med valthorn og vakker kvinnevokal og de øvriges instrumentering, maler med bred pensel bilder som er mystiske, kaotiske og skumle, men til tider også vakre (spesielt i tittelsporet).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dersom «Travel Now Journey Infinitely» skulle vært gitt ut på et utenlandsk selskap hadde Southern Lord vært et naturlig valg. Trinacria tar seg god tid, og låtene bygges opp av at rytmepartier gjentas til det dronete, mens små variasjoner driver det hele fremover. Det kan dras referanser til Isis, Om, Fantômas og Sunn O))), men mer nærliggende er det å trekke frem norske band som Mayhem, KILLL, DHG og, naturligvis, Enslaved. Jeg har aldri hørt elektro/støy bli brukt helt på denne måten i metall tidligere, men det funker veldig bra.
Norge er i det store utland kjent for å være et pionerland innen både black metal, støymusikk og elektronika, og det er nesten rart at ikke flere prosjekter som dette har oppstått tidligere. Desto mer gledelig er det at det fungerer så godt som i Trinacrias trilfelle når det først skjer.
Artikkelen fortsetter under annonsenSkeptikere vil kanskje hevde at det låter litt som om noen bare har krydret Enslaved med litt elektrostøy, men de vil bare delvis ha rett i det. Formen «Travel Now Journey Infinitely» er vesentlig mer eksperimentell enn det Enslaved har jobbet med tidligere (selv på de senere albumene), og Bjørnson og kompani har her tatt enda et steg mot mørk musikk med episke proporsjoner. Sett på deg hodetelefonene, len deg tilbake i stolen og bli med på reisen!
