Filmanmeldelse: «Be Kind, Rewind»

Tant og fjas

Tant og fjas
Tant og fjas

Vimsete og ufokusert tullball fra en regissør som burde vite bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Michel Gondry er en spennende regissør, eller kunstner om du vil, som er kjent for å være både uredd og nyskapende. Tidligere har han blant annet regissert og vunnet Oscar for filmperlen «Evig solskinn i et plettfritt sinn» hvor Jim Carey og Kate Winslet spiller et par som ønsker å slette deler av hukommelsen sin.

I komedien «Be Kind, Rewind» er det berømte filmer som blir slettet og som må gjenskapes. Gondry formelig boltrer seg i filmreferanser. På mange måter er denne komedien en hyllest til filmmediet i seg selv. I hovedrollene finner vi solide navn som Jack Black og Danny Glover. Til og med legendariske damer som Mia Farrow og Sigourney Weaver stikker innom. «Be Kind Rewind» ser med andre ord bra ut på papiret. Bare synd at resultatet har blitt en vimsete, ufokusert tullefilm som raskt vil bli slettet fra publikums hukommelse. Når det er sagt er det viktig å påpeke at Michel Gondry på en skikkelig dårlig dag er bedre enn de fleste Hollywood-nisser på en god.

Banalt

Rammehistorien er nesten barnslig banal. To tomsete kamerater (Jack Black/Mos Def) må redde videobutikken til en snill gammel mann (Danny Glover). Bygården butikken ligger i skal nemlig rives på grunn av dårlig økonomi. Som de fleste kanskje har fått med seg er ikke utleie av VHS det heiteste innen business for tiden. Når i tillegg alle filmene i butikken blir ødelagt på grunn av en fullstendig bisarr ulykke må de to finne på noe kjapt for å skaffe penger. Løsningen er både morsom og kreativ. Kompisene begynner å lage sine egne innspillinger av klassikere som «Ghostbusters», «Robocop» og «Driving Miss Daisy». Ikke uventet slår filmene som er «sweded» som de kaller det, an hos publikum i nabolaget. I disse YouTube-dager setter man pris på privat initiativ fra entusiastiske filmelskere.

Gjesp

Akkurat når denne filmen faller i fisk er litt vanskelig å si. Filmene (i filmen) som blir «sweded» varer kun i 20-minutter. Noe sier meg at «Be Kind Rewind» ikke hadde trengt å vært så mye lenger enn det.

Filmparodiene som potensielt sett burde være hysterisk vittige fikk meg ikke til å le en eneste gang. Det blir rett og slett for fjollete og teit. Utrolig skuffende. På et tidspunkt kjedet jeg meg så mye at jeg begynte å glippe med øynene. Ikke bra.

Jack Black er i utgangspunktet et sjarmerende fyr. Dessverre har han utspilt sin rolle for lenge siden. Det er grense for hvor mange ganger han kan gjøre crazy-weird-guy karakteren før det tipper over til det irriterende.

Kliss-klass

Mot slutten blir historien i «Be Kind Rewind» nesten uutholdelig sukkersøt og klissete. Det overrasker meg at en såpass eksperimentell filmskaper som Gondry tyr til de mest corny og sentimentale virkemidlene jeg har sett på lenge. Tuller han med meg? Vet ikke. Har det hele en dypere ironisk hensikt? Usikker. Bryr jeg meg? Svaret på det siste spørsmålet er i alle fall et rungende nei.

Mer kultur her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus