Amnesty: – Flere henrettelser skjer i det skjulte

<p>Iranerne Majid Kavousifar og Hossein Kavousifar var to av minst 1.252 mennesker som ble offentlig henrettet i verden i fjor. En ny rapport fra Amnesty International viser at stadig flere mennesker blir dømt til døden og henrettet. (Foto: Scanpix)</p>
Iranerne Majid Kavousifar og Hossein Kavousifar var to av minst 1.252 mennesker som ble offentlig henrettet i verden i fjor. En ny rapport fra Amnesty International viser at stadig flere mennesker blir dømt til døden og henrettet. (Foto: Scanpix)

Stadig flere mennesker blir dømt til døden og henrettet, og stadig flere henrettelser skjer i det skjulte, viser en ny rapport fra Amnesty International.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dødsstraff i 2007
* Minst 1.252 mennesker ble henrettet i til sammen 24 land. 3.347 ble dømt til døden i 51 land.

* På verdensbasis sitter anslagsvis 27.500 mennesker på dødscelle.* I Kina hemmeligholdes antallet henrettelser, men ifølge menneskerettsgrupper ble minimum 470 mennesker henrettet og 1.860 dømt til døden.

* Deretter følger Iran med minst 317 henrettelser, Saudi-Arabia med 143, Pakistan med 135 og USA med 42. Til sammen står disse fem statene for 88 prosent av henrettelsene på verdensbasis.

* På de neste plassene følger Irak med 33 henrettelser, Vietnam med 25 og Jemen med 15.

* Saudi-Arabia, Iran og Libya var landene som henrettet flest mennesker i forhold til folketallet.

* Iran, Saudi-Arabia og Pakistan var blant landene hvor antallet henrettelser gikk opp fra 2006.

* I desember 2007 stemte et klart flertall i FNs hovedforsamling for en resolusjon som krevde en slutt på all dødsstraff.

(Kilde: Amnesty International)

I fjor ble minst 1.252 mennesker henrettet offentlig, mens ytterligere 3.347 ble dømt til døden, ifølge Amnesty Internationals årlige statistikk for dødsstraff som publiseres tirsdag.

Men tallet er trolig mye høyere, for mange henrettelser skjer i det skjulte.

– Antall henrettelser representerer bare det Amnestys etterforskere har klart å dokumentere, men vi vet at flere lands myndigheter henretter sine innbyggere i det skjulte, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Ifølge organisasjonens beregninger sitter opptil 27.500 mennesker på dødscelle rundt om i verden.

Kina verst

Hos OL-verten Kina, der henrettelser er en statshemmelighet, har Amnesty registrert at minst 470 mennesker ble henrettet i fjor. Det tilsvarer ni henrettelser per uke. I tillegg ble 1.860 mennesker dømt til døden.

Disse tallene gjør Kina til den absolutte verstingen i klassen. Amnesty har basert tallene på offentlig tilgjengelig informasjon som blant annet kommer fram i mediene, og de representerer et minimum av antatte henrettelser.

– Høyst sannsynlig er 470 registrerte henrettelser i fjor, mot 1.010 året før, mer et tegn på økt mediesensur enn en reell nedgang, sier Egenæs.

Andre organisasjoner og eksperter mener det reelle antallet henrettelser i Kina er mange tusen. Amnesty International krever at hemmeligholdet rundt bruken av dødsstraff må stoppe.

– Myndighetene i mange land hevder at henrettelser gjennomføres med støtte i befolkningen. Folket har derfor rett til å få vite hva som blir gjort i deres navn. Bare ved å få full åpenhet rundt statistikken kan man ha en fullverdig og informert debatt om bruken av dødsstraff, sier Egenæs.

Paradoks

Etter Kina er Iran det landet som henretter flest. Deretter følger Saudi-Arabia, Pakistan og USA. Disse fem landene står for nesten 90 prosent av det totale antallet dokumenterte henrettelser i fjor.

Rapporten fra Amnesty viser at bruken av dødsstraff i Iran, Saudi-Arabia og Pakistan økte i fjor sammenlignet med 2006.

Paradoksalt nok var 2007 året da FNs hovedforsamling med stort flertall vedtok å be alle land avstå fra å bruke dødsstraff. Forslaget ble vedtatt med 104 mot 54 stemmer, mens 29 avsto fra å stemme.

– At forslaget ble vedtatt i desember med et så stort flertall av stemmene, viser at en global avskaffelse av dødsstraffen er mulig. Å ta et liv er en av de mest drastiske grepene et lands myndigheter kan ta, sier Egenæs. (©NTB)

Personvernpolicy