Klossete Obama gir Clinton nytt håp

Saken økte i styrke og muligens i betydning hele forrige uke, og hvis ikke Obama kan få lagt saken død temmelig umiddelbart, kan den koste ham seieren i kampen om nominasjonen.

Problemet oppsto etter en privat middag i San Francisco med bidragsyterne til sin kampanje, hvor Obama beskrev situasjonen foran det viktige primærvalget i Pennsylvania 22. april. Han sa at «i småbyene i Pennsylvania i likhet med mange småbyer i Midtvesten, er det blitt færre arbeidsplasser de siste 25 år, og intet annet er kommet i stedet.»

«Og da er det ikke overraskende at de (som bor der) blir bitre. De klamrer seg til sine geværer eller sin religion, eller de begynner å mislike andre mennesker som ikke er som dem, eller de viser sin frustrasjon ved å vende seg mot immigranter eller mot handelsavtaler», sa Obama.

Nedlatende

Slike uttalelser reflekterer ikke de verdier og den tro som amerikanere flest har; i hvert fall ikke de amerikanerne jeg kjenner... Da dette kom ut midt i uka, grep Hillary Clinton øyeblikkelig fatt i uttalelsene som hun kalte nedlatende overfor den amerikanske arbeiderklasse. Hun sa at dette var uttalelser som viste at Obama mente han tilhørte en elite og at han ikke hadde kunnskap om hva som foregikk på grasrota.

«Slike uttalelser reflekterer ikke de verdier og den tro som amerikanere flest har; i hvert fall ikke de amerikanerne jeg kjenner», sa Clinton.

Hun grep fatt i det kritikere av demokratene ofte hevder, at partiet styres av en gruppe rike, intellektuelle og ikke lite overlegne liberalere fra de store byene. Mennesker vender seg ikke til sin religion på grunn av bitterhet. De vender seg ikke til sin religion fordi de er materielt fattige, men fordi de er åndelig rike, sa Clinton, og la vekt på at Obama hadde sagt dette i «rike» San Francisco.

Hovedpoenget her er ikke hva Obama sa eller hva han ikke sa. Det viktige er hvor troverdig Clintons tolkning av Obamas uttalelser er. Obama har støtte fra mektige fagforeninger i Pennsylvania, men det hjelper lite hvis Clintons påstand om at uttalelsene vitner om en eliteholdning. Da vil velgerne vende ham ryggen, og noen sleivete ord og vendinger den 6. april 2008 kan bli avgjørende for hvilket USA vi får etter Bush.

Gjentar kritikken

Derfor har Hillary Clinton gjentatt og gjentatt sin kritikk. Hennes medarbeidere har sørget for at alle politiske ledere og journalistene i Pennsylvania er blitt kjent med Obamas uttalelser og Clintons kommentarer. Blant annet har de raskt fått trykket opp plakater og klistremerker med påskriften: «Vi er ikke bitre».

Først forsvarte Obama uttalelsene sine med at dette er «allmenne sannheter» som både han og andre har sagt tidligere, og at det slett ikke er rart at mennesker som mister jobbene sine blir bitre. Senere ble han mer ydmyk og beklaget at han hadde vært klossete i ordbruken. I helgen har han brukt mye tid på å forklare nærmere hva han egentlig hadde ment. Samtidig som Obama og hans folk har drevet brannslukning, har Clinton helt bensin på bålet og flammene har nådd mediene over hele landet.

Spesielt er det blitt hett i Pennsylvania.

I USAs «rustbelte»

Selv om Obama leder klart i kappløpet om å bli det demokratiske partiets presidentkandidat, leder Clinton foran primærvalget i Pennsylvania. Denne delstaten tilhører den delen av USA som kalles «rustbeltet», siden tradisjonell industri mister arbeidsplasser i stadig hardere konkurranse mot utenlandske bedrifter, særlig i Asia og Latin-Amerika.

Nylig ble Obama kritisert for ikke mene alvor med å ville avvikle den nordamerikanske frihandelsavtalen, som er svært upopulær i den amerikanske fagbevegelsen på grunn av konkurranse fra industrien i lavprislandet Mexico. En annen delstat rammet av frihandelsavtalen er Ohio, hvor Clinton vant primærvalget.

Meningsmålingene har imidlertid vist at Obama de siste ukene har fått økt oppslutning i Pennsylvania, og at han nå bare ligger fire prosentpoeng etter Clinton. Det er fortsatt mange som ikke har bestemt seg for hvem de vil stemme for, samtidig som feilmarginen i meningsmålingene gjerne er 3-4 prosentpoeng i begge retninger. Meningsmålerne legger også vekt på hvilken av kandidatene som er «i siget» oppover eller nedover på målingene. Ved siste måling var Obama på vei oppover. Det betyr at det nå er dødt løp mellom Clinton og Obama også i Pennsylvania.

Men det var før bitterheten for alvor grep fatt i kampanjen.

Clinton overspiller?

De mange politiske ekspertene som følger valgkampen tettere enn noen tidligere nominasjonsprosess, mener samtidig at det kan være en fare for at Clinton overspiller sin moralske harme over Obamas uttalelser. Det spørs om ikke velgerne gjennomskuer påstanden om at Obama er «overlegen», sier de.

Etter snart et års valgkamp og utbretting av alle personlige og økonomiske forhold vet alle at Obama er født under svært enkle familiforhold på Hawaii, med en hvit kvinnelig student som mor. Faren var en afrikansk student, som forlot dem da Barack var to år gammel. Han flyttet med sin mor og en stefar til Indonesia og har senere stort sett vokst opp hos sine besteforeldre. Da han ble voksen og fikk sin utdannelse, var den første jobben hans å hjelpe fattige familier i Sør-Chicagos slumstrøk. I de oversiktene kandidatene har offentliggjort, går det fram at Obama inntil helt nylig fortsatt betalte renter og avdrag på det studielånet han tok opp for å studere jus.

Det er mange som har lagt merke til i ekteparet Clintons tilsvarende oversikt, at de to har hatt mer enn 100 millioner dollar (cirka 500 millioner kroner) i inntekter siden de flyttet ut av Det hvite hus for åtte år siden.

Gavepakke

Striden rundt Obamas uttalelser er svært kjærkommen for Clinton og hennes kampanje. Hun har de siste ukene stadig blitt fortalt av politiske eksperter i mediene at hun bør gi seg – fordi hun ikke har sjanse til å vinne. Dersom hun likevel skulle gjøre et godt valg i Pennsylvania og vinne en overbevisende seier, kan det overbevise så mange «frie» delegater foran nominasjonsmøtet i august at hun ennå kan ha en sjanse.

For Hillary Clinton kan Obamas klossete uttalelser bak lukkede dører i San Francisco vise seg å bli en strålende gavepakke: hennes siste sjanse til gjenerobre ledelsen før det er for sent. For Obama er det nødvendig med klokskap og vendinger som enkelt forklarer hva han egentlig mente. Det må han gjøre så snart som mulig.

Det er dermed knapt nødvendig å peke på hvor viktig den kommende debatten blir. Den skal holdes natt til torsdag norsk tid og blir den siste debatten de to skal delta i, før primærvalget i Pennsylvania mindre enn en uke senere.

Les ogå:

Obama tilbake på offensiven

USA klar for svart president

Utviklingen i Irak kan avgjøre valget