Som far, så sønn

Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne utgaven av Blues Groove skriver Øyvind Pharo om punk, hip-hop, juke joint blues og bandet The North Mississippi All Stars.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den såkalte Hill Country-bluesen fra den nordøstlige delen av staten Mississippi har vitalisert blues og rock de siste ti-femten årene. Kjernen i denne musikken er trommeslagerens utvidede rolle, og at besetningen er nedstrippet. To gitarer og trommer, og hvorfor ikke bare én gitar og trommer slik duoen Elmo Williams (sang/gitar) og Hezekiah Early (sang/trommer) gjør? Dette kan høres på albumet «It Takes One To Know One», som ble gitt ut av Fat Possum Records i Oxford, Mississippi omtrent samtidig med at Jack og Meg White kom med sitt revolusjonerende bluesrock-konsept med tordnende trommer og lidenskapelige gitarriff fra blueshistorien.

Nå er ikke Williams og Early fra The North Mississippi Hill Country - de kommer fra den sørvestre delen, fra elvebyen Natchez som ligger rett i mot Ferryday, Louisiana, der hvor Jerry Lee Lewis startet sin karriere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Punk, hip-hop og juke joint blues

The White Stripes og før dem, Jon Spencer Blues Explosion, fikk med seg hvordan 60-70-årige svarte bluesveteraner fra Mississippis juke jointer og med få plateinnspillinger bak seg fikk et rått punksound på platene til Fat Possum. Trommene langt framme i lydbildet ved siden av gitarene. Radikalt forskjellig fra den polerte og sterile innspillingssounden til det dominerende bluesplateselskapet Alligator, og med hovedartistene R.L. Burnside og Junior Kimbrough fra hjertet av The Hill Country i områdene mellom byene Oxford, Holly Springs og Memphis, Tennessee, var det langt mellom 12-taktes blues og tre akkorder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Deres juke joint-blues var hypnotisk gjentagende riff på én til to akkorder, med ørsmå nyanser i fraseringene og med gospellignende messende gjentakelser i sangteksten, hele tiden i telepatisk kontakt med hva trommeslagerne foretok seg. Burnside ofte i oppdrevne boogie-låter, Kimbrough tyngre og seigere. Men trommeslagerne de brukte var opplært i de lokale Hill Country-tradisjonene til seremonielle paradeensembler med røtter langt tilbake til slavetiden. Disse ensemblene som går under navnet Drum and Fife-bands spiller bluesstandarder, Sousa-marsjer, W.C. Handy-komposisjoner og lokale hill country-låter som «Shimmy-She-Wobble» og «Longhaired Doney». Fife er panfløyte laget av sukkerrør, og trommeslagerne får basstrommene til å synge mot skarptrommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av de store navnene i hill country-blues, Jessie Mae Hemphill, som døde nylig, var oppvokst i den musikalske Hemphill-klanen, der Sid Hemphill var leder for det drum and fife-bandet folkloristen Alan Lomax spilte inn i The Hill Country i 1942. I 1959 kom Lomax tilbake til Hill Country og sparket i gang slidegitaristen Fred McDowells etter hvert ganske omfattende serie plateinnspillinger helt opp til han døde i 1972. Han opplevde at Rolling Stones spilte inn hans versjon av «You Gotta Move» mens Ry Cooder gjorde hans «Jesus On The Mainline» etter at han døde.

McDowell spilte for det meste inn uten komp, som en countrybluesartist. Da hans elev R.L. Burnside fikk sitt gjennombrudd på Fat Possum, ble McDowell-låtene først framført med svigersønnen Calvin Jackson som trommeslager, senere med sønnensønnen Cedric Burnside på trommer. Begge disse låter som hele rungende Drum And Fife-perkusjonister, og unge Cedric Burnside, påberoper seg hip-hop-beats som en ekstra inspirasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Robert Palmer produserte både Junior Kimbroughs All Night Long i 1992 og R.L. Burnsides Too Bad Jim i 1994, to milepæler som fikk bluesen til å høres både farlig, sexy og livsviktig, kvaliteter som de fleste hadde gitt opp å forbinde med moderne blues. De kom på turneer med Iggy Pop, Beaste Boys og Jon Spencer Blues Explosion. En helt ny generasjon oppdaget bluesen gjennom Fat Possum-platene. Blant Burnside og Kimbroughs tallrike etterkommere har denne hill-country-bluesen blitt videreført, selv om savnet etter de to patriarkene er merkbart. Kimbrough døde for ti år siden, i januar 1998, og Burnside døde høsten 2005.

North Mississippi All Stars

R.L. Burnsides yngste sønn, Garry Burnside, spilte på «All Night Long», og både han og en annen Burnside-sønn, Duwayne har spilt i mange forskjellige band, deriblant i The North Mississippi All Stars, et annet band drevet av sønner av en musikklegende. Brødrene Luther Dickinson (gitar) og Cody Dickinson (trommer) er sønner av den mytiske Memphis-musikeren Jim Dickinson, pianist, låtskriver, produsent og rock'n'roll-guru med en eventyrlig CV som spenner fra vokalist på Sun-innspillingen «Cadillac Man» med The Jesters i 1966, via piano på Stones' «Wild Horses» og Ry Cooders «Boomer's Story», til produksjoner av Replacements, The Maytals og Alex Chilton, bare for å nevne noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Luther og Cody dannet NMAS sammen med bassisten Chris Chew i 1996 og har siden 2000 gitt ut fem album, den siste fra 2008 heter «Hernando». Den er produsert av pappa Jim og det er gjestespill av bandets venn Jimbo Mathus. Han har også skrevet flere av de bedre låtene. Den beste er faktisk en gammel, strait og humoristisk blueslåt av Champion Jack Dupree, «I'd Love To Be A Hippy» (med ekstra vers av Jim Dickinson). Og det er noen regelrette 50-tallsrockelåter. Men Hill Country-krydderet er ikke så sterkt lenger, selv om trommingen til Cody Dickinson er imponerende og Luther spiller fabelaktig slidegitar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bandet har hele tiden vært like mye et jamband/southern rock-band som et hill country blues band, som instrumentalister er dette bandet av ypperste kvalitet. De tar et enkelt tema, snur det rundt i uventede retninger, gjør taktskifter og jammer som de råeste jazz- og funkmusikere. Det er ikke for ingenting at de har spilt med pedal-steel-virtuosen Robert Randolph og jazz-gruppa Medeski, Martin & Wood. «Hernando» sprudler imidlertid ikke på samme måte som de beste av forgjengerne, det blir for flinkt og anonymt innimellom. Så noe mer enn en 6'er ikke denne platen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bandet har hatt mange sideprosjekter i det siste - blant annet som backingband for Notodden-aktuelle John Hiatt - at energien ser ut til å gå ut av kjerneenheten. Luther Dickinson spiller nå med The Black Crowes etter at han deltok på deres siste album «Warpaint». Rytmeseksjonen Chris Chew og Cody Dickinson har på sin side gått inn i sitt eget sideprosjekt The Hill Country Revue - som var tittel på den forrige platen til NMAS - sammen med Garry Burnside, det unge bluesfantomet Kirk Smithart, som sies å være den hotteste gitaristen i Memphis nå, og eks-punkeren Daniel Robert Coburn fra Dixie Hustler som vokalist.

The North Mississippi All Stars:«Hernando» [Songs Of The South/Bonnier Amigo]

Karakter: 6 av 10