Nouvelle Vague, Rockefeller, Oslo - onsdag 9. april 2008Discover the covers
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Laget fest påRockefeller med gamle punkslagere (Foto: nouvellesvagues.com / promo)
Nouvelle Vagues utgangspunkt var å gjøre bossanova-tolkninger av gamle mer eller mindre kjente new wave- og punklåter. På Rockefeller i går kveld tok franskmennene konseptet sitt til nye høyder, og bød på langt mer enn bare dette.
Særpreg
I motsetning til coverbandet som spilte på samme scene sist lørdag, Hayseed Dixie som slavisk følger bluegrassens regler når de fremfører gamle rockslagere til det kjedsommelige, så kler Nouvelle Vague de gamle slagerne i drakter som fører til at de gamle låtskattene oppleves som bandets egne.
Legg til at de gjør store endringer i arrangementene underveis, og resultatet blir en miks av en haug med stilarter, hele veien fremført med de to (ikke navngitte) damene i front som spilte på sine aller mest sensuelle strenger; iført kort-korte glinsende kjoler og med flørtende blikk. For ikke å glemme deres særfranske engelskuttale, bare brutt opp av en «merci beacoup» her og der mellom slagene.
Nouvelle Vague har altså funnet oppskriften på suksess uten å måtte anstrenge seg med å skrive låtene selv. Det gjør likevel ikke franskmennene til snyltere, for deres snertne vri overbeviser enten man har et forhold til originalversjonene eller ei.
For hva kan man ellers si om en neddempet viseaktig tolkning av punkklassikeren «God Save The Queen» som ligger langt nærmere Lillebjørn Nilsen enn Sex Pistols i form og fremføring? Eller hva med bossanova/latinovariantene av Generation X' «Dancing With Myself», Dead Kennedys' «Too Drunk To Fuck» eller Buzzcocks' udødelige «Ever Fallen In Love (With Someone You Shouldn'tve Fallen In Love With)»?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sjarmoffensiv
Videre bød det aldeles sjarmerende coverbandet blant annet på en rå reggae/ska-variant av Eurythmics' «Sweet Dreams (Are Made Of This)», nakne, men lekne fortolkninger av New Orders «Blue Monday» og The Cures «A Forest», samt en freidig variant av «Dance With Me», opprinnelig av The Lords Of The New Church (et band som plutselig er blitt en favoritt på coverfronten; både Surferosa og Jesse Malin har nylig gjort andre av deres låter på sine rykende ferske albumutgivelser). Og hvem andre enn Nouvelle Vague klarer å få gulvet til å gynge i massiv allsang til «Love Will Tear Us Apart»?
Selv da bandet gikk av scenen etter å ha avrundet hovedsettet med sistnevnte låt, fortsatte publikum å synge de gjentagende strofene av refrenget fra Joy Division-klassikeren til Nouvelle Vague ikke hadde annet valg enn å gjeninnta scenen og fortsette der de slapp.
Etter noen ekstranumre, takket det franske ensemblet omsider for seg etter halvannen time med en neddempet og akustisk utgave av Orchestral Manoeuvres In The Darks «Enola Gay».
Et verdig punktum for en begivenhetsrik og morsom onsdagskveld på Rockefeller. Alt dette og mer til gjorde gårsdagens møte med Nouvelle Vogue til en sann festaften.
Les mer musikk her
