Da freden kom til Nord-Irland

Sikkerhetsopplegget er stramt når den protestantiske Orangeordenen marsjerer gjennom katolske nabolag. Bildet er tatt i år 2000. Foto: Scanpix/AP.

Fra slutten av 60-tallet til omkring det tidspunktet avtalen ble inngått, led Nord-Irland under flere tiår med vold i det som ofte refereres til som «The Troubles». Britiske styrker ble sendt til Nord-Irland i 1969 for å stanse voldshandlinger mellom protestanter og katolikker i området.

(Trykk på avspillingsknappen over for å se video.)

De nordirske republikanere, i hovedsak katolikker, kjempet for en forening med Irland, mens unionistene, i hovedsak protestanter, kjempet for å forbli under britisk styre.

Den bitre konflikten varte i flere tiår, og involverte bombeangrep, drap og angrep gjennomført både av republikanske og lojalistiske geriljagrupper. I alt ble mer enn 3000 mennesker drept, blant dem 2000 sivile og 1000 politifolk og soldater, skriver Reuters.

Den sekteriske volden splittet de to delene av befolkningen, som ofte lever svært tett på hverandre. Et eksempel på en kilde til konflikt var den protestantiske Oransjeordenens årlige marsjer gjennom katolske nabolag, der opprørspoliti måtte settes inn.

Etter en rekke mislykkede våpenhvileavtaler kom vendepunktet da IRA erklærte våpenhvile i 1997. Med dette ble det for en stor del slutt på skyteepisoder, kidnappinger og tortur. Men ikke alle geriljagruppene ga opp volden. Små, men aktive, utbrytergrupper som the Real IRA fortsatte sine kampanjer. Det dødeligste angrepet ble gjennomført i august 1998 da 29 mennesker ble drept i et bombeanslag mot byen Omagh.

Clinton

Sinn Fein-leder Gerry Adams (t.v.) og tidligere IRA-medlem, nå visesførsteminister, Martin McGuinness tar en pust i bakken 10. april 1998 etter forhandlinger som varte natten gjennom før Good Friday-avtalen kom i havn. Foto: Scanpix/AFP.

Etter intense forhandlinger mellom den irske regjeringen, den britiske regjeringen, det republikanske partiet Sinn Fein og en rekke unionistiske partier kom partene til slutt frem til en avtale om maktfordeling. Meglingen ble ledet av den tidligere amerikanske senatoren George Mitchell, med drahjelp fra USAs daværende president Bill Clinton.

Avtalen ble signert ved Stormont nær Belfast 10. april 1998 og ble kjent som Good Friday-avtalen. Den fikk støtte fra 71 prosent av befolkningen i Nord-Irland ved en folkeavstemning måneden etter.

Tiåret siden avtalen har brakt politisk stabilitet og økonomisk fremgang til Nord-Irland, trass flere år med tilbakeslag og selv om det fremdeles er bekymring for de sekteriske splittelsene i det nordirske samfunnet. Det tok hele ni år før man i mai i fjor fikk i stand en koalisjonsregjering mellom de tidligere erkefiendene.

Vitser

De tidligere erkefiendene Ian Paisley (t.v.) og Martin McGuinness (t.h.) i møte hos USAs president George W. Bush i desember. Foto: Scanpix/AP.

Unionistlederen Ian Paisley ble valgt til førsteminister og Sinn Feins Martin McGuinnes ble valgt til viseførsteminister. Et lokalt parlament med 108 representanter kom til makten i 1999, selv om direktestyre fra London ble midlertidig gjenopptatt i 2002 da samarbeidet brøt sammen fordi IRA nektet å levere inn sine våpen. Dette skjedde først i 2005.

Makten kom tilbake til Nord-Irland i 2007 da Ian Paisleys Democratic Unionists og Martin McGuinness' Sinn Fein kom til makten etter valget. Paisley ble førsteminister, mens McGuinnes ble viseførsteminister. De to hadde i årevis nektet å snakke med hverandre, men kan nå observeres mens de ler og vitser sammen. Lokal presse har døpt dem «Chuckle Brothers.»

I forbindelse med feiringen av jubileumet for avtalen vil britiske dronning Elizabeth og USAs tidligere president Bill Clinton, som spilte en nøkkelrolle i fredsforhandlingene, besøke Nord-Irland denne måneden.