USA klar for svart president

Det er helt åpenbart at økningen i antall amerikanere som nå kan tenke seg en svart president i Det hvite hus, kommer fordi afroamerikaneren Barack Obama har vist seg som en dyktig politiker med en helt reell mulighet for å bli det demokratiske partiets presidentkandidat til høsten.

Den samme undersøkelsen viste at de var flere hvite amerikanere (78 prosent) enn afroamerikanere (69 prosent) som mente at Amerika er klar for en svart president. Undersøkelsen viste også at 63 prosent av amerikanerne mener at USA er klar for en kvinnelig president.

Det er TV-selskapet CNN som har gjort undersøkelsen. Også CNN sier at dette sannsynligvis er like mye et svar på om amerikanere flest kan tenke seg Obama som president, som det er et svar på om de kan tenke seg en afroamerikaner i Det hvite hus. Den mest framtredende afroamerikaneren på den tiden, Martin Luther King jr., fikk Nobels fredspris av den norske Nobelkomiteen. Men av sine egne fikk han et drepende skudd.

Utenkelig i 1968

For 40 år siden – midt i det turbulente 1968 – var det helt utenkelig at en afroamerikaner kunne blitt president. Den mest framtredende afroamerikaneren på den tiden, Martin Luther King jr., fikk Nobels fredspris av den norske Nobelkomiteen. Men av sine egne fikk han et drepende skudd da han sto på terrassen utenfor rom 306 på Lorraine Motel i Memphis, Tennessee, den 4. april 1968. I dag er stedet en del av et museum for borgerrettighetskampen i USA.

Martin Luther King jr. ledet borgerrettighetsbevegelsen i USA fra starten i 1955, da en modig 42 år gammel syerske, Rosa Parks, utfordret raseskillet i bussene i Montgomery, Alabama. Hun ble arrestert 1. desember. To kvelder senere samlet noen afroamerikanske ledere seg i Dexter Avenue Baptist Church under ledelse av menighetens nyansatte prest, Martin Luther King jr. De satte i gang boikott av de lokale bussene i Montgomery, slik at de lokale afroamerikanerne skulle bruke bena, sykkel eller kjøre med hverandre, i stedet for å bruke bussen.

Gav resultater

Etter at bussboikotten hadde vart i 385 dager, ga en føderal domstol ordre til lokalmyndighetene i Montgomery om å avvikle raseskillet i offentlige busser. Dermed hadde boikotten ført til det ønskede resultatet. Martin Luther King fikk stor oppmerksomhet for sin ledelse av aksjonen.

Luther King var den ideologiske leder av det som utviklet seg til å bli den afroamerikanske revolusjon i Amerika. Han var baptistprest, som var en av de få lederstillinger som var tilgjengelig for afroamerikanere på den tiden. Han hadde lest Bibelen, Tolstoi og Ghandi, pluss den amerikanske forfatter og filosof Henry David Thoreau, som blant annet skrev om «Disobedience» (ulydighet) og om enkeltindividets muligheter for å gjøre moralsk akseptabel motstand mot offentlig urettferdighet og urimelighet. Ikke-vold var i seg selv i direkte strid med alle tradisjoner i det amerikanske samfunn, som opp igjennom hele sin historie har «løst» sine konflikter med vold.

Sivil ulydighet

De første protesthandlingene var lokale og spontane, i en kombinasjon av direkte protester kombinert med passiv motstand uten bruk av vold. Dette ble etter hvert en form som spredte seg og fikk endog et navn: Sivil ulydighet.

Ikke-vold var i seg selv i direkte strid med alle tradisjoner i det amerikanske samfunn, som opp igjennom hele sin historie har «løst» sine konflikter med vold – ofte med våpen i hånd. Det ble ikke ryddet mye nytt land, løst mange konflikter over rettigheter til gullforekomster i Alaska eller olje i Texas ved å vende det andre kinnet til sin fiende. Amerikanere flest har imidlertid sans for selvforsvar og, til en viss grad, respekt for loven.

200.000 i demonstrasjonstog

King ledet borgerrettighetskampen mot brutale motstandere organisert i blant annet Ku Klux Klan og John Birch Society, og gjennom strategiske «kupp» for å åpne universitetene i Mississippi og Alabama for afroamerikanske studenter. Et høydepunkt i hans karriere var demonstrasjonsmarsjen mot Washington i 1963. 200.000 mennesker samlet seg ved Lincoln-monumentet da King framførte sin berømte tale om «I Have a Dream...»

I samarbeid med John Kennedys og Lyndon Johnsons regjeringer ble borgerettighetsloven vedtatt i 1964 og loven om stemmerett for alle i 1965.

King ledet borgerrettighetskampen helt til sin død 4. april 1968. Han hadde holdt en av sine berømte taler «I’ve been to the Mountaintop» i Mason Temple i Menphis da han ble skutt. James Earl Ray ble dømt for drapet, men, som ved andre politiske mord i USA, har det oppstått mye tvil og mange rykter om Ray kanskje likevel ikke var drapsmannen.

Det begynte med Rosa Park

Det hele begynte imidlertid ved boikotten av bussene etter arrestasjonen av Rosa Park. Hun var 92 år gammel da hun døde 27. oktober 2005. I begravelsen var en rekke av Amerikas sentrale politikere, blant andre tidligere president Bill Clinton, nåværende utenriksminister Condoleezza Rice og nåværende presidentkandidat Barack Obama.

Det skjedde en enorm utvikling i det amerikanske samfunn i løpet av de 92 årene Rosa Parks levde, og mye har blitt bedre på de 40 år som er gått siden Martin Luther King ble drept. George Wallace, som bygget hele sin politiske eksistens på diskriminering og rasehat, var i 1968 presidentkandidat for Uavhengighetspartiet og fikk 10 millioner stemmer. I dag, i 2008, er afroamerikaneren Obama en av de sterkeste kandidatene til å bli USAs president.

Bidro til å frigjøre et folk

Om borgerrettighetskampens helter etter Rosa Parks begravelse, skrev Barack Obama i sin bok «The Audacity of Hope» («Håpets dristighet»):

«Beretningene om deres innsats er blitt borte i tidens langsomme kvern, men deres mot og klokskap bidro til å frigjøre et folk. Ved å hedre Rosa Parks, blir også de tusener av andre mennesker hedret; de som aldri fikk sine navn i historiebøkene».