Slik ser NASA for seg at det lille sorte hullet sluker gass og spiser seg større og større. (Illustrasjon: NASA / SCANPIX / Handout)
Fant universets minste svarte hull
NASA-forskere har funnet universets minste svarte hull ute i verdensrommet. Det er på størrelse med Oslo.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men eventuelle romfarere på de kanter bør ikke la seg lure til å tro at det er noe lite og søtt ved dette svarte hullet, som ligger i vår galakse Melkeveien. Tross sin lille utstrekning slurper XTE J1650 i seg alt i sin nærhet, akkurat som sine større, svarte slektninger. Gravitasjonskreftene til et svart hull er så kraftige at ingen ting, ikke engang lyset, unngår å bli trukket inn i det.
3,8 solmasser
Hullet som de to NASA-forskerne Nikolai Shaposhnikov and Lev Titarchuk har bestemt størrelsen på, inneholder en masse tilsvarende 3,8 stjerner som den solen vi har midt i vårt solsystem.
Vår sol er stor nok til å romme mer enn en million jordkloder. Det er dermed ganske mye som skal ha plass i det lille svarte hullet XTE J1650. Med en diameter på 24 kilometer blir det trangt og kompakt når 3,8 solmasser er stappet inn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er derfor gravitasjonen (tiltrekningskraften) blir så stor. Jo større masse, jo større gravitasjon.
Blir ikke særlig mindre
Inntil nå har det minste kjente svarte hullet veid 6,3 solmasser. Med det nye hullet på 3,8 solmasser begynner man å nærme seg grensen for hvor små slike hull kan bli.
Det nye hullet ble til i kjernen på en døende stjerne. Stjernens kjerne var en enorm atomreaktor, som produserte energi ved å gjøre om blant annet hydrogen til tyngre stoffer. Da reaktoren slapp opp for drivstoff, kollapset kjernen i stjernen på grunn av sin egen gravitasjon, og ble til et svart hull.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAstronomiske teorier sier at en slik prosess kan danne svarte hull ned til 3 ganger solens masse. Er stjernens kjerne mindre enn det, vil resultatet ikke bli et svart hull, men en liten og ufattelig kompakt nøytronstjerne.
Men store!
I den andre enden av skalaen er det nesten ikke grenser for hvor store de svarte hullene kan bli. I midten av mange galakser finnes såkalte «superslurpere», svarte hull som har spist seg opp til å veie like mye som flere millioner, til og med flere milliarder stjerner som solen.
De aller største er så store at de er på størrelse med vårt solsystem, og har så kraftig gravitasjon at de lett slurper i seg hele stjerner. (©NTB)
