Politikk og OL gjennom 100 år

<p><strong>München 1972:</strong> 11 israelske utøvere og ledere mistet livet da palestinske terrorister gjennomførte en gisselaksjon i OL-landsbyen. Illustrasjonsfoto</p>
München 1972: 11 israelske utøvere og ledere mistet livet da palestinske terrorister gjennomførte en gisselaksjon i OL-landsbyen. Illustrasjonsfoto

Debatten raser om politiske markeringer mot Kina i forbindelse med Beijing-OL. Det er slett ikke første gang olympiske leker er brukt til slikt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Disse markerte under åpningsseremonien 1980
Under det boikottrammede Moskva-OL i 1980 valgte en del land å markere sin holdning i forbindelse med åpningsseremonien.
65 av de inviterte landene uteble fra lekene, de fleste av dem i protest mot Sovjetunionens invasjon og krigføring i Afghanistan. Blant dem som boikottet var Norge. Andre land sendte lag til Moskva, men gjorde en markering under åpningsseremonien:
Uteble fra innmarsjen: Belgia, Frankrike. Italia, Luxembourg, Nederland, San Marino, Sveits.
Deltok på innmarsjen bare med ledere: Irland, Storbritannia.
Deltok i innmarsjen, men med OL-flagg, ikke nasjonsflagg: Andorra, Australia, Danmark, Puerto Rico.
Følgende land deltok i lekene under sitt nasjonale OL-banner, ikke under sitt nasjonsflagg: New Zealand, Portugal, Spania.
Kilde: Wikipedia. (©NTB)

Alle sommerleker mellom 1976 og 1988 ble rammet av politiske boikotter. Da ble man imidlertid enige om at dersom OL skulle overleve, måtte man legge vekk politisk uenighet i forbindelse med lekene. Siden har det fremste politiske innslag i OL vært appeller om «olympisk våpenhvile» under lekene.

Dette er en oversikt over sommer-OLs møte med politikken:

London 1908: Sovjetunionen og Storbritannia ville nekte henholdsvis Finland og Irland å stille med eget flagg, uten å lykkes.

Berlin 1916: Avlyst på grunn av 1. verdenskrig.

Antwerpen 1920: Krigens tapere (Tyskland, Østerrike, Bulgaria, Ungarn, Tyrkia) fikk ikke lov å delta.

Berlin 1936: Krav om boikott i protest mot nazistenes rasepolitikk fikk ikke oppslutning. Alternative «folkets» leker ble planlagt i Barcelona, men de ble avlyst da den spanske borgerkrigen brøt ut.

Tokyo 1940: Japan ble fratatt lekene etter invasjonen i Kina. Arrangeme

USAs sprintere Tommie Smith og John Carlos gjorde Black Power-hilsen under medaljeseremonien på 200 meter og ble suspendert og hjemsendt.USAs sprintere Tommie Smith og John Carlos gjorde Black Power-hilsen under medaljeseremonien på 200 meter og ble suspendert og hjemsendt.

ntet ble flyttet til Helsingfors, men ble avlyst da Sovjetunionen invaderte.

London 1944: Avlyst på grunn av krig.

London 1948: Krigens tapere Tyskland og Japan fikk ikke delta.

Melbourne 1956: OLs to første boikottaksjoner. Egypt, Irak og Libanon uteble i protest mot Israels overtakelse av Suezkanalen. Nederland, Spania og Sveits protesterte mot den sovjetiske innmarsjen i Ungarn.

Tokyo 1964: Sør-Afrika ble for første gang nektet deltakelse på grunn av apartheidpolitikken.

Mexico by 1968: Rett før lekene ble flere enn 200 mennesker drept da myndighetene slo hardt ned på studentdemonstrasjoner som søkte å utnytte medieoppmerksomheten mot Mexico.

München 1972: 11 israelske utøvere og ledere mistet livet da palestinske terrorister gjennomførte en gisselaksjon i OL-landsbyen. Lekene fortsatte etter 34 timers opphold og en minneseremoni.

Montreal 1976: En rekke afrikanske land samt Irak og Guyana boikottet lekene i protest mot at New Zealand fikk delta i lekene selv om et rugbylag fra landet hadde brutt idrettsboikotten mot Sør-Afrika ved å spille kamper der.

Moskva 1980: En rekke vestlige nasjoner, blant dem USA og Norge, boikottet lekene i protest mot Sovjetunionens krigføring i Afghanistan. I alt uteble 65 inviterte land. Storbritannia og Australia sendte lag selv om myndighetene i landene støttet boikotten. Forslaget om boikott kom fra USAs president Jimmy Carter, som truet med å inndra passet til utøvere som reiste til Sovjetunionen.

Los Angeles 1984: En rekke kommunistiske land gjengjeldte vestens boikott av Moskva-OL ved å utebli fra OL i Los Angeles. Sovjetunionen fikk med seg 14 av sine allierte. Offisielt var grunnen at de ikke følte seg trygge i en antikommunistisk atmosfære. Kina vendte derimot tilbake til OL etter 32 års fravær.

Seoul 1988: Langvarige forhandlinger med regimet i Nord-Korea om å la noen øvelser arrangeres der førte ikke fram, og da valgte regjeringen i Pyongyang å boikotte lekene i Sør-Korea. Fem kommunistland fulgte eksempelet, blant dem Cuba. Albania satte olympisk rekord med sin fjerde boikott på rad.

De siste 20 år har det vært politiske innslag i OL, men ingen betydelige boikottaksjoner. (©NTB)

Personvernpolicy