Håkan Hellström: «För Sent För Edelweiss» (Virgin/EMI)Mer moderat Hellström
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«För Sent För Edelweiss»
Som seg hør og bør hos mannen som runder 34 i dag 2. april (grattis!), stjeler Håkan Hellström som vanlig som en ravn. Og som seg hør og bør i denne lystige gøteborgerens selskap, så gjør det absolutt ingen verdens ting denne gangen heller. Han kommer atter en gang fra det med både evnen og æren i behold.
På «För Sent För Edelweiss» har svensken begitt seg inn på det meste hva stilarter angår. Her byr han blant annet på pop, rock, visesang, soul og folk. Referansene spriker i like mange retninger, men med like tydelige linjer som tidligere til viden kjente Hellström-favoritter som Bruce Springsteen og The Clash. På dette albumet nikker han for øvrig også fjærlett til gamle Tamla Motown-helter som 60-tallets The Temptations. Otis Redding, The Who, The Cure og Canned Heat er andre navn som skjuler seg i kulissene her.
Partystemningen som preget Håkan Hellströms to første plater, «Känn Ingen Sorg För Mig Göteborg» (2000) og «Det Är Som Jag Säger Det» (2002) er skrudd ytterligere et hakk ned siden sist vi hørte fra ham på samlingen «Nåt Gammalt, Nåt Nytt, Nåt Lånat, Nåt Blått» i 2005. Og dette selv om arbeidet med «För Sent För Edelweiss» ble påbegynt i Brasil. Sånn sett fremstår han som mer voksen, men er på samme tid hakket mindre umiddelbar denne gangen.
Dette preger til dels også låtmaterialet, hvor Hellström stort sett har skrevet (og stjålet) det meste selv, enten alene eller i samarbeid med produsentmakkerne Joakim Åhlund (Caesars, Teddybears STHLM) og Björn Olsson (Union Carbide Productions, The Soundtrack Of Our Lives). Produksjonen vitner for øvrig om godt håndverk, og er all hovedsak ivaretatt av førstnevnte som har styrt spakene sammen med Hellström selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Når det er sagt, er det ikke å komme forbi at Håkan Hellströms oppskrift fungerer. Igjen. Håkan leker seg tilsynelatende gjennom sangene sine og det er nærmest umulig å ikke la seg sjarmere av den lekne fremtoningen som mer eller mindre gjennomsyrer hele albumet. Variasjonen er også stor, noe som bidrar til at lytteren ikke går lei etter et par runder.
Åpningssporet «Tro Och Tvivel» og singelen «För En Lång Lång Tid», ytterligere to Springsteen-kloninger signert Hellström, er relevante representanter for hvor resten av platen tar veien. Videre er soulflørten «Kär I En Ängel» et ypperlig eksempel på hvordan Hellström er i stand til å sette sin særpregede signatur på en låt som i utgangspunktet høres ut som noe vi har hørt før. «Sång I Buss På Villovägar 2007» som følger like etter er dens strake motsetning i sin nedstrippede form, men hvor fiffige strykerarrangementer listende sniker seg inn underveis.
Verken tittelsporet eller «Dom Fyra Årstiderna» står heller ikke tilbake for de overnevnte. Til tross for at sistnevnte mest av alt føles som en sterkt omskrevet versjon av James "Sugar Boy" Crawfords velcovrede «Iko Iko». Også her sanker gøteborgeren bonuspoeng for sin uimotståelige fremføring.
«För Sent För Edelweiss» lander på rett sted i Håkan Hellströms karriere og kommer på riktig tid målt opp mot backkatalogen. Albumet føyer seg med andre ord pent inn i rekken av mannens noe svulstige, men like fullt imponerende diskografi til nå.
Les plateanmeldelser her
