Uklart hvem som avfyrte raketter i Maimana

Norge kjemper mot en fiende man ikke vet hvem er i Afghanistan. Forskere vet ikke om det var Taliban eller andre grupper som skjøt raketter mot den norske basen i Maimana mandag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om stabiliseringsstyrken:
* Den norskledede stabiliseringsstyrken (Provincial Reconstruction Team) i Maimana består av rundt 150 nordmenn, 80 latviere og 2 islendinger, og jobber med å kartlegge samfunnene i provinsene, vise tilstedeværelse og informere lokalbefolkningen om valg og andre viktige hendelser.

* PRTs hovedfunksjon er å understøtte det valgte sentralstyret i Kabul, den afghanske nasjonale hæren og det afghanske nasjonale politiet og å bistå disse i utviklingen av provinsene.

* Norske helikoptre som for første gang opererer i Afghanistan, blir operative fra 1. april. Bidraget går under navnet Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), og skal som navnet tilsier, fly som legehelikoptre. Styrken består av tre Bell 412-helikoptre og om lag 60 personer. (Kilde: Forsvarsnett) (©NTB)

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

Maimana/Oslo (NTB-Nils Myklebost): – Det kan være mange grupper. Sist var det Dostum, men nå tror jeg mer på at det kan være militsgrupper som er knyttet til Taliban, sier Astrid Suhrke ved Chr. Michelsens institutt til NTB.

Hun peker på at de fleste mener det var folkene til krigsherren Rashid Dostum som sto bak episoden i mai 2006 da en folkemengde gikk til angrep på den norske basen.

Les også: Bommet med 250 meter

Men siden det har krigen utviklet seg og Taliban har spredd seg over større deler av landet enn kjerneområdene i sør og øst.

Betaler for tjenester

– De har vært i området, og de kan jo forflytte seg. Men militsene består også av mange nettverk, og ting tyder på at de nærmest bruker underleverandører for å utføre angrep, sier Suhrke videre.

Hun forteller at de betaler penger og rett og slett hyrer ut slike tjenester som å avfyre raketter.

– Uansett er Norge i en de facto krigssituasjon. Norge har vært i militær kamp mot væpnede motstandere og er en del av NATO-operasjonen, og da er det ikke noe rart at man blir mål for fiendtlige angrep, sier hun.

Ingen ble skadd da tre raketter ble avfyrt mot basen tidlig mandag morgen. Rakettene traff ikke sitt mål, men det er uklart om det var skader andre steder.

Dostum

Arne Strand, også ved Chr. Michelsens institutt, vil heller ikke spekulere i hvem som kan ha stått bak angrepet.

Men han peker på at krigsherren Dostum nylig er satt under etterforskning og fratatt en æresstilling som «stabssjef» i regjeringen etter at han og hans folk for en måned siden angrep en politisk motstander i hans hus i Kabul og brutalt banket ham opp.

– Etter det har det vært frykt for at han kunne reagere negativt og skape problemer. Han rår jo over mange folk i nord, sier Strand.

Foruten Dostums folk og Taliban-grupper er det mange grupper som opererer i Maimana-området, som kan ha grunn til å ville markere seg, alt fra politi til kriminelle bander og narkotikasmuglere.

Trengs forskning

Astrid Suhrke etterlyser mer forskning for å forstå mer om Taliban og andre grupperinger i Afghanistan.

– Det trengs en talibanologi, på samme måte som vi en gang hadde kremlinologi, for å forstå bedre, sier hun.

– Vi vet ikke veldig mye om Taliban, og hvis Norge skal være engasjert i en krig mot dem, burde man bygge opp mer kunnskap, sier hun og viser til at under Vietnamkrigen var det Vietnam-studier ved universiteter både i USA og Europa.

– Vi kunne begynne med systematiske intervjuer med alle dem som har hoppet av fra Taliban og gått over til regjeringen, for å høre om deres motiver og bakgrunn. Det er ikke gjort, sier hun.

Suhrke sier at yngre ledere som er rekruttert både i Pakistan og Afghanistan, ser ut til å ha overtatt i Taliban i stor grad, og at Taliban bruker den utenlandske militære tilstedeværelsen som mobiliseringstaktikk for å rekruttere. (©NTB)

Personvernpolicy