Foals: «Antidotes» (Transgressive/Warner)Ungfoler med dansefot
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Inspirert av blant annet den amerikanske komponisten Steve Reich, tennisspilleren Andy Roddick(!!) og insekter(!!!), tar Foals den nye danserocken til nye høyder på sitt debutalbum «Antidotes».
Med sin unge besetning i alderen 20 til 23 år gamle, har Foals etablert et uttrykk som etter intensjonen skulle fungere som en motvekt til musikken som preget dansegulvene i hjembyen Oxford. De lykkes langt på vei med sin egen variant av dansevennlig rock.
Anført av de to spretne singlene «Balloons» og «Cassius», som begge er inkludert på dette albumet, har den unge kvintetten bidratt til å sette standard for lydsporet til 2008.
I likhet med Brooklyn-baserte band som Yeasayer og Vampire Weekend, har også Foals lagt sin elsk på instrumentering som har tydelige røtter i tradisjonell afrikansk musikk. Om verdensmusikkreferansene er en bevisst strategi eller ei skal være usagt, men de føyer seg uansett direkte inn i samme bås som de overnevnte. Og i likhet med dem begge, så dukker det også her opp en ikke helt utydelig Talking Headsk undertone.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLåtmessig står ellers resultatet til intensjonen. For her snakker vi virkelig om dansbar rock av det lett smittende slaget. Dog uten at diskofoten går helt av seg selv. Til det er Foals musikk hakket for krevende.
Forhåndshypen har gitt Foals en ekstra fot å stå på foran lanseringen av «Antidotes». Uavhengig av hvor lenge den varer før NME og andre hippe musikkblekker i hjemlandet går lei, så har uansett dette unge bandet både låter og karisma nok til å kunne overleve på sikt. Særlig dersom de makter å ta sitt uttrykk videre når de står på en scene.
