Blåser i protestene

Nepalske politifolk banker opp tibetanske demonstranter i forbindelse med en demonstrasjon utenfor den kinesiske ambassaden i Kathmandu tirsdag 25. mars. Foto: Scanpix/AFP.

Mandag forstyrret demonstranter den greske seremonien, som ble direktesendt over hele verden.

Demonstrantene fra organisasjonen Reportere uten grenser ble pågrepet, og risikerer opp til et års fengsel i Hellas etter at de forsøkte å folde ut et banner med en oppfordring om å boikotte OL. Protestmarkeringen ble formidlet direkte over store deler av verden, men ikke i Kina. Statlige kinesiske medier valgte å mer eller mindre ignorere hendelsen tirsdag. The China Daily nevnte ikke protestaksjonen, men valgte å omtale seremonien som «den perfekte start», melder AFP.

Etter at den olympiske ild er tent skal den bæres verden rundt i fem måneder frem mot sommer-OL i Kina 8-24. august. En rekke organisasjoner har varslet at de vil arrangere protestaksjoner langs ruten.

Kina fordømte tirsdag ethvert forsøk på å forstyrre fakkelbæringen, og oppfordret land langs ruten til å hjelpe til med å sikre at den olympiske ild kommer frem.

En ung tibetanske buddhistmunk ved Ganden Sumtseling-klosteret i Shangrila sørvest i Yunnan-provinsen. Foto: Scanpix/AFP.

Flere drept
Protestaksjonene startet 10. mars da demonstrasjoner i Lhasa utartet i voldshandlinger. Eksiltibetanere hevder tapstallene etter ti dager med uro har kommet opp i 140, mens kinesiske myndigheter sier 19 har mistet livet.

Demonstrasjonene startet i forbindelse med årsdagen for et mislykket opprør i 1959, og har siden spredd seg til andre deler av Kina.

Det statlige nyhetsbyrået Xinhua melder at ytterligere en politimann ble drept, og andre politibetjenter såret, i nye sammenstøt i regionen Garze mandag. Aktivistgrupper sier minst en tibetaner mistet livet i sammenstøtene.

Tibetanernes åndelige overhode Dalai Lama møtte media i New Delhi mandag. Foto: Scanpix/EPA.

OL
Tibet, en fjellregion som blant annet omfatter Mount Everest, er mer enn dobbel så stort som Frankrike, har vært et uromoment for Kinas kommunistiske ledere siden de kom til makten i 1949. Kinesiske styrker ble sendt inn i Tibet i 1950 for å «frigjøre regionen», og offisielt kinesisk styre begynte året etter.

Tibet-spørsmålet har igjen kommet i verdensopinionens søkelys i forbindelse med opptakten til olympiaden i august og opptøyer etter årsdagen for et mislykket opprør i 1959. Kinas ledere håper OL vil bli en anledning til å vise frem Kinas raske utvikling til en moderne økonomisk stormakt.

- Ikke boikott
Tirsdag fordømte den franske utenriksministeren Bernard Kouchner den kinesiske håndteringen av uroen i Tibet.

- Undertrykkelsen kan ikke tolereres, sa Kouchner til radiostasjonen Europe 1.

Han avviste allikevel en OL-boikott som respons på den kinesiske reaksjonen.

- Ingen, inkludert Dalai Lama, ønsker en boikott av de olympiske lekene, sa han.

Kinesiske myndigheter har gitt den tibetanske eksillederen Dalai Lama skylden for uroen.

Journalister
Det har vært svært vanskelig å innhente uavhengige bekreftelser og opplysninger på rapportene da Kina har lagt strenge begrensninger på utenlandske medier som opererer i området.

Tirsdag uttalte kinesiske myndigheter at de vil arrangere en reise til den tibetanske hovedstaden Lhasa for omkring et dusin utvalgte utenlandske journalister.

- Organisatorene vil arrangere intervjuer med ofre for de kriminelle handlingene, sier det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Qin Gang.

Kina har kritisert utenlandske medier for det de mener er en ubalansert dekning av protestene i Tibet og naboregionene. Utenlandske journalister ble forbudt å besøke de berørte områdene da opptøyene startet, med henvisning til deres sikkerhet.