Kåre Gjønnes fotografert etter at han i 2006 la fram komiteens innstilling om forholdet Staten og Den norske kirke. Utvalget som har utredet forholdet mellom stat og kirke (Gjønnes-utvalget)
Statskirkekompromiss etter påske
Når regjeringen i løpet av våren kommer med sin stortingsmelding om forholdet mellom stat og kirke, vil den foreslå at Den norske kirke fortsatt skal ha en særstilling i forhold til andre trossamfunn.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oslo (NTB-Svein Kristoffersen): Bakgrunnen for arbeidet med stortingsmeldingen om forholdet mellom stat og kirke er innstillingen fra stat-kirke-utvalget ledet av Kåre Gjønnes. I dette utvalget gikk et flertall på fjorten medlemmer inn for at Den norske kirke etableres som en lovforankret folkekirke, mens fire medlemmer anbefalte å opprette det som betegnes som en selvstendig folkekirke. To medlemmer ville videreføre dagens ordning.
En lovforankret folkekirke går ut på at Den norske kirke fortsatt har en særstilling i forhold til staten gjennom en egen kirkelov forankret i en grunnlovsbestemmelse, mens en selvstendig folkekirke likestiller juridisk sett Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn i Norge.
I regjeringserklæringen fra Soria Moria heter det at regjeringen vil ”bevare Den norske kirke som en åpen, romslig og inkluderende folkekirke".
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenParagraf 2
Blant stridsspørsmålene er om Grunnlovens paragraf 2 skal endres slik at den evangelisk-lutherske tro ikke lenger skal være statens offisielle religion.
Av regjeringspartiene vil Ap og SV fjerne henvisningen til evangelisk-luthersk tro og erstatte paragraf 2 med en verdiparagraf som verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter. Sp vil at den evangelisk-lutherske tro skal være statens offisielle religion.
Det samme vil Kristelig Folkeparti. KrF gjør det klart at partiet ikke vil endre forholdet mellom stat og kirke dersom Grunnloven blir uten kristen forankring.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dersom Grunnloven skal forandres, må paragraf 2 erstattes av en verdiparagraf basert på den kristne og humanistiske kulturarv, mener KrF.
KrF krever en reform med reelt innhold. Partiet vil ha en nyordning som fører til at Den norske kirke får et klart ansvar for alle lærespørsmål og rett til å utnevne sine ledere.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitisk strid
Forholdet mellom stat og kirke er et omstridt politisk spørsmål. Av regjeringspartiene er det bare Sosialistisk Venstreparti som vil kvitte seg med statskirken. Senterpartiet er sterke tilhengere. Heller ikke i Arbeiderpartiet er det flertall for et skille, selv om synet er mer delt enn i Sp.
Arbeiderpartiets rådslag i lokallagene om saken viser at et flertall ønsker at statskirken skal bestå. 65 prosent av tilbakemeldingene gikk ut på at statskirken måtte beholdes.
Når det i tillegg er ulike syn i opposisjonspartiene, ligger alt til rette for et kompromiss som sikrer Den norske kirkes særstilling i forhold til andre trossamfunn, samtidig som det åpnes for større selvstyre på en del områder.
Ap-kompromisset
Arbeiderpartiets landsmøte i april i fjor slo fast at partiet ønsker en bred og åpen folkekirke. Partiet vil at Grunnlovens paragraf 2 skal endres til en samlende verdiparagraf som verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter. Den evangelisk-lutherske religion som statens offentlige religion fjernes fra paragrafen.
Ap vil at Den norske kirke fortsatt skal ha forankring i Grunnloven. Det varsles likevel at partiet kan tenke seg mer selvstendighet. Også i utnevnelse av biskoper og proster når de internt valgte kirkelige organer er blitt mer representative.
