Den kaldeste krigen

USSN Queenfish i isen på Nordpolen. Foto: US Navy.
USSN Queenfish i isen på Nordpolen. Foto: US Navy.
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens forholdet mellom øst og vest var på det absolutt frysepunktet seilte en ubåt under isen på Nordpolen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

USSN Queenfish under sjøsettingen i 1967.USSN Queenfish under sjøsettingen i 1967.

Helt på toppen av jordkloden ligger den isete overflaten som vi kaller Nordpolen. Her er det stort sett stille, men kampen om makten har også nådd disse farvannene, og ikke minst under den kalde krigen.

Selv om supermaktene var hundre prosent innstilt på å gjøre det dype vannet på toppen av kloden til et sydende inferno av torpedoer og missiler har historiene om hva som faktisk skjedde blitt holdt hemmelig. Undervannstjenestene på begge sider har tilnavnet de ”stille” tjenestene, og den stillheten har de klart å beholde, også etter Perestrojka og Glasnost.

Først nå har boken ”Ukjent farvann” avslørt noen av historiene om hva man forsket på, og ikke minst spionerte på, mens man forberedte dommedag, ifølge The International Herald Tribune.

Omstridt oppdrag

Boken forteller om reisen ubåten Queenfish la ut på i 1970 for å kartlegge kontinentalhyllen fra Nordpolen til Sibir. Reisen under pakk-isen var revolusjonerende på alle måter, og ble gjort i den strengeste hemmelighet for å forberede undervannskrigen for å dominere Sovjets styrker i tilfelle krig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kaptein McLaren møter julenissen på Nordpolen.Kaptein McLaren møter julenissen på Nordpolen.

Kaptein Alfred McLaren styrte ubåten dypt under den lunefulle isen, og man fikk kartlagt tusenvis av sjømil som ingen før hadde sett, mens man jaktet på trygge ruter. Ofte måtte man manøvrere mellom grunner og isfjell som strakk seg mer enn 30 meter ned fra overflaten. For mannskapet på 117 mann kunne det minste feilskjær ende i katastrofe.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man fryktet også at ubåten skulle fryses inne, og at man skulle stå helt uten mulighet for å tilkalle hjelp mens forsyningene forsvant. Faktisk satt Queenfish helt fast èn gang. I over en time strevde man med å finne tilbake til den ruten som hadde ført båten inn en blindvei.

- Fortsatt drømmer jeg om dette ganske jevnlig. Det var på håret, sier McLaren som nå har blitt 75 år, og står som forfatter av boken.

Kaldt våpenkappløp

Da oppdraget var over ble Arktis åstedet for en avansert form for katt og mus-lek. Sovjets ubåter med raketter om bord brukte all sin tid på gjemme seg i iskanten, mens amerikanske angrepsubåter fulgte etter dem så tett de klarte. Hvis den kalde krigen skulle ende i militær konfrontasjon var målet å ødelegge de sovjetiske ubåtene før de fikk skutt ut rakettene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hemmelig skip

Ubåten McLaren var sjef for var i sin tid blant de mest avanserte. Nesten 100 meter lang og helt svart var den fryktinngytende å se til. Designet var gjort spesielt med tanke på operasjoner i kalde strøk. Den var fullastet med tekniske hjelpemidler for å gjøre den i stand til å operere under is.

Kontrollrommet på Queenfish.Kontrollrommet på Queenfish.

Før toktet under Nordpolen startet fjernet man alle former for identifikasjon fra skipet, og fikk om bord maks antall torpedoer.

Man ankom Nordpolen 5. august ble det markert med en egen julenisse oppe på isen. Deretter satte man kursen for den sibirske kontinentalhyllen, der de hemmelige undersøkelsene skulle foregå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sovjet hevdet allerede under den kalde krigen at de hadde rettigheter på alt farvann innenfor 370 kilometer fra land, og det ville inkludert store deler av kontinentalhyllen. USA på sin side aksepterte bare den vanlige firemilssonen, og Queenfish og dens mannskap var bedt om å følge disse reglene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere ganger under oppdraget gikk kaptein McLaren så nært det russiske fastlandet at man kunne se land gjennom periskopet.

Satt fast under isen

Oppdraget var å kartlegge havbunnen og samle data for å lage detaljerte kart som kunne brukes i planleggingen av militære operasjoner under vann.

Det var under dette arbeidet at ubåten satte seg fast. Mens kaptein og mannskap så en westernfilm kom en av mannskapet og klappet McLaren på skulderen.

- Med hjertet i halsen løp jeg opp til kontrollrommet. På skjermen som viste hvordan ting så ut rundt oss var det bare is å se i alle retninger, skriver han.

Mens han beordret alle om bord om å forholde seg helt i ro, ble ror og alt annet som kunne hjelpe brukt til sakte å rygge ut. Etter hvert kom man seg ut i dypere vann, og kom seg av gårde. Først da kunne mannskapet trekke et lettelsens sukk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppdraget, som varte i to måneder, ble avsluttet i Nome, Alaska. Mottakelsen ble alt annet enn hjertelig. Ordføreren og resten av innbyggerne var sikre på at den svarte ubåten uten kjennetegn var sovjetisk.

Mer bråk?

Historikere er nå sikre på at oppdraget McLaren og hans mannskap utførte var starten på eventyret under isen. Det var først så sent at begge sider i den kalde krigen gjorde alt de kunne for erobre Arktis. USA alene bygde 36 ubåter som Queenfish.

Historikere sier til The International Herald Tribune at boken som nå kommer ut ikke bare gir et viktig innblikk i hva som faktisk skjedde under isen på Nordpolen, men at informasjonen også kan skape politiske bølger i dag. Det at ubåten ignorerte grensene Sovjet hadde satt utenfor sine havområder vil nok ikke bli tatt lett på, selv i dag.

Mannskapet før oppdraget startet.Mannskapet før oppdraget startet.