Caesars: «Strawberry Weed» (Dolores/EMI)

Det enkle er ofte det beste

Svenskene i Caesars er ute med sin femte plate, denne gang et dobbeltalbum fullspekket med tiltalende popmusikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Strawberry Weed»«Strawberry Weed»

Caesars, tidligere kjent som Caesar's Palace, er tilbake for alvor med det ambisiøse dobbeltalbumet «Strawberry Weed». På produsentsiden har de fått hjelp fra Ebbot Lundberg og Caesars egen Jocke Åhlund. Det merkes, for å si det mildt, men uten å ødelegge bandets umiskjennelige signatur.

Gutta i Caesars trenger ikke bevise noe som helst egentlig. Etter flere mer eller mindre solide utgivelser bak seg, er det likevel overraskende at de nå velger å hoste opp et dobbeltalbum som teller hele 24 nye låter.

Med en så ambisiøs utgivelse på agendaen bør det også være hold i låtmaterialet. Nå er ikke Caesars i en posisjon hvor deres oppgave er å finne opp kruttet på nytt, noe de heller ikke klarer her. Men de utviser en sjelden teft for å komme opp med fengende, gode, og ikke minst solide poplåter av et format som nesten bare svensker synes i stand til om dagen. Noe ikke minst deres 2002-slager «Jerk It Up», senest brukt i reklame for iPod i 2005 og som gjorde bandet verdenskjente, er et vaskeekte bevis på. Vi må nesten tilbake til den britiske invasjonen på de amerikanske hitlistene på 60-tallet for å finne et tilsvarende nivå i popmusikkens historie.

Ebbot Lundberg setter ellers sitt helt tydelige preg på dette produktet. Det er ikke uten grunn at The Soundtrack Of Our Lives har vært et av Sveriges største band det siste tiåret eller så. Med sin deltagelse her, kan det nesten synes som om Ebbot er villig til å overlate stafettpinnen til de nye keiserne, som i og for seg har holdt det gående like lenge som Ebbot og hans kumpaner.

Når det gjelder nivået på låtene, så er det altså mye man kan feste seg ved her. Caesars har funnet frem til en stil som smitter lett, med gode melodier og refrenger som sitter. Oppbyggingen av låtene er tradisjonell, enkel og nærmest genial på sitt eget lille vis med orgelet langt fremme i lydbildet. Her er det ikke mye tullball og forsøk på å utgi seg for å være mer enn hva det er. Det enkle er, med andre ord, som oftest det beste - også i Caesars tilfelle.

Foreløpig eneste singel fra platen, «Boo Boo Goo Goo», er i så måte en ypperlig representant for albumet som sådan. Dette selv om 24 bidrag i samme gate lett kan bli for mye av det gode.

Les plateanmeldelser her

Les mer musikk her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Personvernpolicy