Pacific: «Reveries» (Dolores/EMI)Med bankende hjerte
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
La meg begynne med konklusjon nummer en: «Reveries» er et album som omfavner deg med begge armene.
Jepp!
Om to uker slipper Göteborgs store sønn, Håkan Hellström, sitt nye album «För Sent För Edelweiss». Men er han egentlig Göteborgs store sønn, spør jeg meg selv etter å ha hørt Pacifics debutalbum «Reveries» cirka 14 ganger.
Etter å ha lest alle anmeldelsene og et intervju med Håkan Hellström i det svenske musikkbladet Sonic, registrerte jeg i farten et intervju av det for meg til da ukjente Göteborg-bandet Pacific. Jeg rynket på nesen og bladde videre.
Dagen etter dumpet «Reveries» ned i postkassen min. Tilfeldig?
Det var kjærlighet ved første blikk. Liggende i sofaen lot jeg meg forføre. Den varme, veldreide musikken gav meg følelsen av å sveve rundt i rommet som om tyngdekraften med ett var opphevet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom å bli overhøvlet av franske kyss i en luftballong, tenkte jeg da «Reveries» slukket lyset og lukket døren etter seg.
Pacific har tatt en fransk en. Ingen tvil om det. Det er elektronikken, ispedd noen discorytmer her og der, som bestemmer retningen. Men også band som Beach Boys, 10cc, Supertramp og Human League er med på å løfte musikken fra bakken. Jeg vedder to kroner og femti øre på at gutta har hørt mye på de første 10cc-platene. Alt annet ville være et under. Men assosiasjonene er mange. På «Number One» parres for eksempel tidlig Depeche Mode med Beach Boys på en fortreffelig måte. Her og der hører jeg også ekko av band som Eels og BabyBird.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUmiddelbart, melodiøst og tilgjengelig er tre ord som på en grei måte oppsumerer «Reveries». De to første låtene, «Disappear» og «Sunset Blvd», er så hemningsløst fengende at selv onkel Skrue føler seg fristet til å laste dem ned. Men det kryr av fete låter på «Reveries». Som for eksempel «Hold Me», «Hot Lips», «Love Isn't Always On Time» og «Silent Running».
Artikkelen fortsetter under annonsenKonklusjon nummer to: Sammen med The Feelings pop-pop-pop-plate er «Reveries» den fineste plate jeg har hørt så langt i år.
«I'm Not In Love», sang 10CC en gang på 70-tallet. Dem om det. Jeg kaster meg med bankende hjerte ut i det stille havet.
