Ferraby Lionheart: «Catch The Brass Ring» (Nettwerk/SonyBMG)Fetter Løvehjerte
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Catch The Brass Ring»
«Catch The Brass Ring» er en solid debut fra et lovende talent som opererer i grenselandet mellom tradisjonell amerikansk singer/songwriter-tradisjon og mer rendyrket pop. Resultatet er i alle fall oppløftende nok, selv om den lille ekstra spissen mangler for at vi kan utrope broder Lionheart som årets virkelig store oppdagelse.
Ferraby Lionhearts musikk fremstår som en salig blanding av ting som storheter som Rufus Wainwright, Elliott Smith og Jack Jones kunne ha gjort om de hadde operert i en trio sammen. Kanskje er han førstnevntes uekte tremenning, i alle fall oppleves de som musikalske slektninger på ett eller annet plan. Lionheart opererer i et mindre tydelig fremtredende pianodriv, selv om også det er til stede her, men mer gjennomgående er det mye lekenhet å spore i kulissene på denne debutplaten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom nevnt innledningsvis har Lionheart et poppreget uttrykk. Noe som bør gjøre ham tilgjengelig og lett fordøyelig for folk flest. Om låtene holder mål til at landets radiostasjoner vil sette ham på høyeste rotasjon på sine formaterte spillelister er likevel ikke noe som kan tas for gitt etter denne utgivelsen. Til det blir låtmaterialet litt for for anonymt og hakket for lite allment i form og oppbygging. Men det er ingen tvil om at Ferraby Lionheart har potensiale i bøttevis til å kunne nå langt ved å videreutvikle det uttrykket han har etablert på «Catch The Brass Ring».
Det betyr heller ikke at «Catch The Brass Ring» ikke er en vellykket utgivelse. Låtene er flotte og overbevisende beretninger fra den amerikanske vestkysten, som både lyrisk og melodisk holder et absolutt akseptabelt nivå.
