Kameleonens skygge

Middels, men underholdende, fra dronningen av psykologiske thrillere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minette Walters: «Kameleonens skygge» (Gyldendal, 384 sider, oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen)

«Kameleonens skygge» er Minette Walters trettende krimroman, og hun beviser nok en gang sin evne til å skrive rivende gode krimhistorier om aktuelle temaer. Walters har to ganger vunnet den prestisjetunge britiske Gold Dagger Award for beste kriminalroman, i 1994 for Kjerringbissel og i 2003 for Fox. Hun har også mottatt den prestisjetunge amerikanske Edgar-prisen for sin andre bok, Olive tok en øks, og debutantprisen The John Creasey Award for Døden i ishuset. Hennes evne til å tegne psykologiske portretter av hovedpersonene, såvel levende som døde, har skaffet henne et stort publikum verden over.

I skyggen av krig

I boka møter vi løytnant Charles Acland som blir sendt hjem fra Irak med alvorlige hodeskader og et vansiret ansikt. En veibombe detonerte og tilintetgjorde kjøretøyet han satt i og drepte to av hans nærmeste kollegaer. Den tidligere utadvente og populære unge mannen glir inn i sin egen verden, og plages av sterke migreneanfall, mistenksomhet og aggresjon. Spesielt reagerer han med sinne mot kvinner, noe både hans mor og eks-forlovede får oppleve når de kommer for nærme. Overfor sin psykolog er han mutt og avvisende, særlig når han får spørsmål angående forholdet til hans Uma Thurman-aktige eks-forlovede.

Aclands aggressive oppførsel gjør at han kommer i politiets søkelys etter en episode på en pub i Bermondsey. De etterforsker tre usedvanlig grusomme drap på eldre homofile menn i området, og Acland blir identifisert av et fjerde offer som overlever et overfall. Hans midlertidige redning kommer overraskende nok i form av en 120-kilos lesbisk lege, Jackson, som løfter vekter på fritida og kan skremme fanden på flatmark. Jackson forbarmer seg over den vansirede eks-offiseren, men begynner etter hvert å mistenke at hun har latt sine beskyttende vinger favne for bredt denne gang.

Tretten på dusinet

Det er dessverre ikke bare hovedpersonen Charles Acland som virker som en udetonert bombe i denne boken. Vekslingen mellom avisartikler og politirapporter virker som unødvendige grep i en historie som spenner fra krigen i Irak til ungdomsprostitusjon, dop og fysisk og psykisk mishandling. Når sykepleieren på begynnelsen av boka sier at Acland har «ledningssurr i hodet», så er det den beste ledetråden vi har. Resten av historien går med på å koble de riktige ledningene sammen.

Selv om historien er velskrevet med intelligente dialoger og et interessant persongalleri, virker det som om Walters har fulgt sin egen mal for spenning. Etter tolv bøker i samme sjanger, virker det som om det faktisk går tretten på dusinet. Litt fornyelse bør kan kunne forvente av den regjerende dronningen av psykologiske thrillere.

Kameleonens skygge når ikke helt opp til tidligere bragder. Men for all del, en middels Minette Walters er som regel godt over det som ofte presteres i en sjanger der skilte, alkoholiserte politimenn med autoritetsproblemer råder.

Personvernpolicy