Frykter krig

Soldater i frigjøringsbevegelsen Polisario er rustet for en ny krig. Foto: Scanpix
Soldater i frigjøringsbevegelsen Polisario er rustet for en ny krig. Foto: Scanpix
 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vest- Sahara har vært under Marokkansk okkupasjon siden 1975. I dag møtes partene ved forhandlingsbordet i New York for å forhindre en ny krig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Vest- Saharas historie
I 1975 trakk Spania seg ut av Vest-Sahara, etter at landet hadde varslet i 1966 at de ville gi avkall på kolonien landet karret til seg på begynnelsen av 1900-tallet. Marokko gjorde krav på landet, basert på gamle avtaler mellom noen av stammene i området og sultanen i Fes, men fikk ikke medhold i dette fra den internasjonale domstolen i Haag, som mente at sahrawiene hadde krav på selvråderett. Derfor rykket Marokko inn med en "grønn marsj", med 300,000 sivile som gikk 10 km inn i området fra grensebyen Tarfaya. I hælene på den sivile marsjen fulgte marokkanske soldater som raskt havnet i krig med uavhengighetsbevegelsen Polisario, støttet av rivalen Algeria.

Mauritania gjorde også krav på området, og tok kontrollover den sørlige tredjedelen av ørkenstripen langs atlanterhavet, men trakk seg ut i 1978-1979 etter å ha sluttet fred med den vest-sahrawiske republikken, opprettet av Polisario i 1976. I dag er Vest-Sahara delt i to av en 2200 kilometer lang mur oppført av den marokkanske hæren, og områdene helt øst og sør i landet er kontrollert av Polisario. 165,000 lever i flyktningeleire kontrollert av seperatistgruppen.

Krigen med Marokko fortsatte til 1991, da partene underskrev en fredsavtale, som etter planen skulle føre til en folkeavstemning med uavhengighet som et av alternativene. Men i dag avviser Marokko dette som et alternativ, og er uvillige til å godta noe annet enn et begrenset selvstyre, som en del av Marokko.

Konflikten har sin opprinnelse tilbake i 1884, da Spania tok kontroll over området. I 1975 trakk Spania seg ut og Marokko tok over styret i det som var en gjensidig avtale mellom de to landene.

Separatistbevegelsen Polisario har derimot alltid stått sterkt i Vest-Sahara, og har hele tiden kjempet for uavhengighet.

I 15 år var området herjet av geriljakrig, frem til det i 1991 omsider ble undertegnet en svært skjør fredsavtale.

I desember truet Polisario med ny krig om Marokko ikke godtar en folkeavstemning der uavhengighet er et av alternativene.

- Marokkanerne avviser alle andre muligheter enn selvstyre, hvis de holder fast på dette standpunktet vil det bli krig. Alt er mulig, sier Larbi Messaoud fra menneskerettighetsorganisasjonen CODESA til ABC Nyheter.

Gruppen han representerer beskriver seg selv som en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider mot overgrep og politisk forførgelse og for sahrawiske rettigheter.

På sin side oppfordrer marokkanske myndigheter til en «fornuftig» løsning på konflikten. Hvilket vil si selvstyre innenfor rammene til den marokkanske staten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite er blitt bedre


Da kong Mohammed VI overtok tronen etter faren Hassan II sin bortgang i 1999 innførte han flere reformer som ga større ytringsfrihet og muligheter til politisk organisering i kongedømmet. Men i Vest-Sahara opplever aktivistene fortsatt politisk forfølgelse.

- Ingenting har endret seg, sier Messaoud, som selv har sittet fire år i fengsel, dømt for å ha vært medlem av Polisario. Etter opptøyer i Layoune i 2005 ble han også anklaget for å ha vært ansvarlig for urolighetene, og ble i følge ham selv torturert av marokkansk politi.

Messaoud legger i dag ikke skjul på at han støtter geriljagruppen.

- Polisario er den eneste legitime representanten for det vest-sahrawiske folket, sier han.

Frigjøringsbevegelsen i dag er en liten stat bygd opp av teltleire, øst for en mur Marokko bygde gjennom 80-tallet. 120,000 av flyktningene er i dag bygd opp av FN.

Etter at det brøt ut demonstrasjoner for uavhengighet i området våren 2005, ble han også anklaget for å ha deltatt i planleggingen av opptøyene og hevder å ha blitt utsatt for tortur under arrestasjonene.

- De forsøker å undertrykke innbyggerne, skremme dem og gjøre dem
færre, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rikdom i gold ørken


Stridens kjerne består for det meste av ørken, men den ugjestmilde kyststripen er likevel rik på ressurser. Vest-Sahara har blant verdens største forekomster av fosfat og fisket er svært godt. Nylig har det også blitt funnet olje i nabolandet Mauritania og mange tror at det
også finnes oljekilder i ørkenstripen lenger nord.

Marokko har oppmuntret til bosetting i de okkuperte områdene og gir skatteletter til innbyggerne som velger å bosette seg der. Men de sahrawiske aktivistene klager over at de opprinnelige innbyggerne i området ser lite til rikdommene ørkenen har å by på.

- Sahrawiene sitter og ser på at ressursene blir tappet. Marokko gir subsidier, men sahrawiene ser lite til dette. Det er en liten minoritet som får jobber i de marokkanske selskapene. Dette er bosettingshjelp, sier Messaoud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Harde nabokrangler


- Marokkanere kan du ikke stole på. De snyter deg på prisene og er ikke gjestfrie, som oss, sier to ungdommer til ABC Nyheter i den sørlige fiskeribyen Dakhla, med mange store marokkanske militærforlegninger. De to unge sahrawiene har lite til overs for de mange marokkanerne som de siste tiårene har flyttet inn i regionen.

- Vanlige sahrawiere tenker at de som har kommet er bosettere og vil hive dem ut, men de med utdanning forstår at de bare har kommet hit for pengenes skyld. Det er staten vi har problemer med, ikke vanlige marokkanere, forklarer Messaoud.

Polisario har godtatt at alle som har bodd i området fra før 1999 skal få være med å stemme om områdets framtid. Men da FN-utsendingen James Baker, med støtte fra USA, i 2003 la fram et forslag om at alle de marokkanske bosetterne skulle få være med å stemme, avviste Marokko selv dette forslaget.

Det finnes ikke nøyaktig statistikk over hvor mange av dagens innbyggere som er av marokkansk eller sahrawisk opprinnelse, men et flertall av innbyggerne er marokkanske bosettere som har kommet siden 1976.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Anspent før toppmøte


16 mars er det klart for et nytt toppmøte i FNs regi. De siste ukene har vært preget av harde utspill mellom partene, og Polisario beskyldte nylig Marokko for å trappe opp militært samtidig som de skal møtes ved forhandlingsbordet. Men få har tro på at forhandlingene vil føre til noen framgang for fredsprossessen.

- Jeg forventer ikke at noe kommer ut av disse forhandlingene,fordi de vil foregå i en aura av mistillit, sier Jacob Mundy, en ekspert på Vest-Sahara fra forskningsinstitusjonen MERIP, til Reuters.

- Marokko har ingen intensjoner om å tillate selvråderett og Polisario har ingen intensjoner om å diskutere autonomi.

Sahrawierne ABC Nyheter snakker med mener FN og verdenssamfunnet gjør for lite for å legge press på Marokko, til tross for at ingen stater anerkjenner Marokkansk suverenitet over området. Men USA, som har gode diplomatiske forbindelser til kongehuset i Rabat, signaliserte nylig støtte til det marokkanske forslaget om autonomi.

Menneskerettighetsaktivisten fra CODESA stiller seg spørrende til hvorfor vesten stillitende aksepterer den marokkanske okkupasjonen.

- Hvorfor anerkjenner vesten Kosovo, men ikke Vest-Sahara?