Påskekorken er din skyld

Japanske forskere har nylig forsøkt å finne ut av dynamikken bak trafikkorker. De har gått grundig til verk og testet en teori, og en matematisk modell for å forklare hvorfor trafikken blir stående uten noen synlig grunn, viser rapporten.

Det de har funnet ut er at den virkelige grunnen til en trafikkork som regel ikke har noe med hindringer som ulykker, veiarbeid eller flaskehalser å gjøre.

Selv den minste forandring i tettheten av biler på veien vil forårsake en kjedereaksjon, som kan føre til at det korker seg.

Førerens skyld

Når vi er ute og kjører kontrollerer vi bilen slik at den ikke kolliderer med bilen foran. Det vil si at vi bremser hvis avstanden mellom bilene blir for kort.

Variasjoner i fart kan få en opphopende effekt når det er mange biler på veien. Og jo større forskjell i fart, dess større mulighet er det til at det blir opphopning av biler.

I en uendelig og saktegående bilkø er vi på vei ut av byen i påsken. Er det en ulykke? Vegarbeid? En flaskehals? Mest sannsynlig er det bare for mange biler der ute.

Villmannskjøring er en stor synd hvis man vil unngå kødannelse.

Trafikkforskning

- Innenfor trafikkforskningen har vi i 10-15 år vært overbevist om at man ikke trenger noen flaskehals for at en trafikkork skal danne seg, sier Alex Hansen, professor ved Institutt for fysikk ved NTNU til forskning.no.

Er hastigheten høy nok, og det er nok biler på veien, så skjer det av seg selv, forklarer han.

Yuki Sugiyama, hovedforfatter på den japanske studien og professor ved Department of Complex Systems Science ved Nagoya University, sammenligner prosessen med vann.

Han ser på køen som en masse med molekyler, som oppfører seg forskjellig ved forskjellig påvirkning. Sugiyama sammenligner med vann som ved temperaturer over null grader er flytende, og ved temperaturer under, fryser.

Bilbane

For å teste teorien måtte forskerne se ekte biler i aksjon. De laget derfor sin egen bilbane med en omkrets på 230 meter, og plasserte 22 biler på veien.

Sjåførene ble bedt om å kjøre jevnt i 30 kilometer i timen rundt på banen. Dette er ganske høy fart sett i forhold til avstanden mellom bilene.

Sjåførene hadde fått beskjed om å holde trygg avstand til bilen foran, men samtidig forsøke å holde farten oppe.

Etter en liten stund oppstod små variasjoner i avstanden mellom bilene, og over tid ble variasjonene større.

Til slutt ble flyten rundt banen brutt. Flere av bilene måtte stoppe helt opp i korte perioder.

Forskerne observerte en klar «stopp og kjør»-bølge, som beveget seg motsatt av kjøreretningen.

Bilen foran i klynga akselererte og kom seg fri, mens en ny bil nådde klynga bakfra, skriver forskning.no.

Kjør saktere

Den gode nyheten er at nå som man har kommet til bunns i hva som skaper en trafikkork, går det faktisk an å gjøre noe for å hindre fenomenet.

- Kjør litt langsommere, så går det mye bedre for alle. Jo fortere du kjører, jo lengre tid tar en nedbremsing og akselerasjon relativt sett, og jo større blir risikoen for at det korker seg. Skap større avstand til han foran, og unngå rykk og villmannskjøring, sier Hansen.

- Hvis ingen forstyrret hverandre hadde trafikken gått aldeles utmerket, legger han til.

Det er imidlertid ikke bare på førernes skuldre skylden ligger. Det er enormt med penger, tid og miljø som kan spares ved å tilpasse veier slik at risikoen for trafikkork reduseres, mener Hansen.

Dette er et forskningfelt som får mye oppmerksomhet i andre land, men i Norge er det fortsatt ikke noe tradisjon for å bruke ressurser på å forske på dette området.

Les hele rapporten her.