KommentarHva fikk vi egentlig vite?

For to måneder siden ble Hotel Serena angrepet av minst to terrorister. Norges utenriksminister med et følge på cirka 20 personer var på hotellet. To ble skutt, og Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen døde av skadene han ble påført.

Etter det har media og politikere i Norge stilt en rekke spørsmål om hva som skjedde. Kunne noe vært gjort annerledes, kunne livet til Carsten ha blitt reddet?

Dessverre kan ingen gi fasit-svaret på dette, og ingen vet om en tidligere evakuering av Carsten fra Hotel Serena hadde reddet livet hans.

Likevel har utenriksdepartementet, med Jonas Gahr Støre i spissen, satt seg selv i en voldsomt vanskelig posisjon. De har gått fra å ha ingenting å tape, til å sette alt de står for på spill.

Som en av journalistene som var med på turen har det vært ganske spesielt å følge følgene etter angrepet. Ikke minst er det nesten uvirkelig å se politiske motstandere av utenriksministeren og hans parti forsøke å slå politisk mynt på tragedien. Verre har det vært å se på hvordan utenriksdepartementet har gravd en stadig dypere grav for seg selv.

Den første rapporten fra de tre involverte departementene ga ingen svar på verken hva som hadde skjedd, eller hvorfor Carsten Thomassen måtte vente i nesten to timer før han ble evakuert. Et mer kritisk punkt fikk vi heller ikke skikkelig svar på: Hvorfor gikk det en SISU med den skutte Bjørn Svenungsen fra hotellet til det tsjekkiske feltsykehuset, uten at vi som sto rundt Carsten fikk vite om det?

Utenriksdepartementet valgte i stedet å si at alle rutiner ble etterfulgt, og at man hadde gjort det meste riktig i de første timene etter hendelsen. Det kan vi si nå at var helt feil. Ikke bare faktisk, men også strategisk.

Gårsdagens høring i Stortinget ga mange svar, og ikke minst viste departementet seg fra en mer sårbar side, enn det de har valgt tidligere .Utenriksministeren innrømmet for første gang torsdag at man sikker kunne gjort ting annerledes. Det er ganske selvfølgelig, men ingen selvfølge. At han innrømmer det er både viktig for de pårørende, og de som var til stede der angrepet skjedde.

Likevel holder utenriksministeren fast på at man ikke kunne ha handlet annerledes ut fra de forutsetningene man hadde under angrepet. Denne teorien har visse svakheter. For det første er det en vesensforskjell på å gjøre alt riktig og å gjøre så godt man kan. Jeg er enig i at man har gjort så godt man kan, men ikke i det første.

For et menneskeliv gikk tapt. Et menneskeliv man ikke vet om kunne ha vært reddet om hjelpen kom i tide. Og man bør være ydmyk i forhold til at man ikke vet hvordan utfallet ville ha vært om kommunikasjonen mellom journalistene og UD, og ikke minst internt i UD, hadde vært bedre enn den var.

Utenriksdepartementet har vært svært vinglete i sin forklaring om hvorfor det gikk for lang tid før Carsten Thomassen ble evakuert. Først sier man at det ikke var plass, så at man ikke visste godt nok hvor han var, og så til slutt at man trodde amerikanerne ville evakuere ham.

Jeg var der, og selv om kolleger av meg i går innrømmet at de også trodde at amerikanerne ville fikse evakuering av Carsten, så er det fortsatt en del spørsmål som trenger svar.

Når utenriksminister Jonas Gahr Støre sier at vi allerede 18.40, cirka en halvtime etter angrepet, skal ha kommunisert at Carsten kan bli hentet av amerikanske styrker forbauser det meg. Først og fremst fordi jeg ikke tror de fem amerikanske soldatene som da var til stede fokuserte på evakuering i det hele tatt. Men hvis så var, og hvis UD var av den oppfatning at amerikanske styrker ville evakuere sårede, hvorfor organiserte man ikke da en evakuering av Bjørn Svenungsen med de samme styrkene? Det ble også gitt beskjed om at det ville foregå en norsk evakuering av de skadde, men det ble aldri gitt ytterligere beskjed idet denne evakueringen fant sted. Trodde UD fortsatt at Carsten ville bli evakuert av amerikanerne?

En ny, større gruppe amerikanske soldater inn på hotellet cirka 50 minutter senere, klokken 19.30. En lege var med, og han så straks at Carsten trengte evakuering. Slik jeg husker det var det han som kontaktet Bagram flyplass, og skaffet helikoptertransport til sykehuset der. Det sammentraff tilfeldigvis samtidig som SISU-en som fraktet Bjørn Svenungsen til den internasjonale flyplassen i Kabul (KAIA). Dermed gjorde journalistene på stedet den vurderingen at det ville gå kjappere å frakte Carsten med SISU-en som da var på vei tilbake til hotellet, enn å satse på helikopter-transport.

Dermed lurer jeg fortsatt på hva Jonas Gahr Støre mener om evakueringen av Carsten Thomassen. Og hvordan han kunne tro at amerikanske militære ville skaffe evakuering av Carsten en halvtime før Bjørn Svenungsen ble evakuert, uten å be om at begge to måtte fraktes av disse amerikanerne… Og på et eller annet tidspunkt må UD ha forstått at Carsten ikke ble evakuert av amerikanske styrker, men hva gjorde de da?