Rasestrid i Mississippi

<p>Primærvalget i Mississippi mellom Barack Obama og Hillary Clinton var preget av strid mellom raser. (Foto: Scanpix)</p>
Primærvalget i Mississippi mellom Barack Obama og Hillary Clinton var preget av strid mellom raser. (Foto: Scanpix)

Mot det historiske raseskillet mellom svarte slaver og deres hvite herrer som bakteppe, ble primærvalget i Mississippi mellom Barack Obama og Hillary Clinton preget av strid mellom rasene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som ventet vant afroamerikaneren Obama klart over Hillary Clinton. Resultatet ble til slutt 61 prosent av stemmene for Obama mot 37 for Clinton.

Kampen for likebehandling i de dype sørstatene har vært hard, og primærvalgkampen ble også temmelig tøff. En av Clintons valgkampledere uttalte offentlig at Obama ikke hadde kommet så langt hvis han ikke hadde vært svart. Dette er noe afroamerikanere er vant til å høre når de har hatt en viss suksess, at de er kommet seg fram «fordi de er svarte».

Samtidig er det ikke uvanlig at menn forsøker å bortforklare kvinners suksess med at de har kommet seg fram «fordi de er kvinner». Slik sett skulle det ikke være stor forskjell mellom partene, når den ene kandidaten er kvinne og den andre en afroamerikaner.

Det underlige er at innspillet kom fra en av Clintons kvinnelige støttespillere, Geraldine Ferraras, som var Walter Mondales visepresidentkandidat i 1984.

Uheldig for Obama

Obamas respons var at denne type innspill ikke hører hjemme i valgkampen, verken på Obamas eller Clintons side. Han er minst av alle interessert i at rasespørsmål blir for dominerende i valgkampen.

Obama har selv ikke brukt rase aktivt, fordi han ønsker å representere alle kulturer, på tvers i det amerikanske samfunnet. En viktig del av hans strategi er at han ikke bare å trekke tilhengere fra alle raser. Han ønsker også å bygge en koalisjon av velgere fra begge partier - og uavhengige velgere.

Derfor er det uheldig for ham at rase blir så sterkt fokusert, fordi det begrenser hans appell.

Obama og hans kampanjefolk har nå endret strategi til å gi raske, direkte og relativt harde svar på utspill når de mener utspill fra motparten er urimelige eller uhederlige. Det var lenge en ulmende uro blant Obamas sympatisører at han var for lite tøff i sine uttalelser og sine svar til Clintons påstander - både fra Bill og Hillary.

Nå er det blitt en mer likeverdig tone. Og, kanskje heldigvis, har uheldige utspill kommet fra medarbeidere på begge sider av valgkampen.

For mye krangel?

Det store spørsmålet nå er om det blir for mye munnhuggeri og krangel mellom kandidatene, mens republikanerne bare kan sitte på gjerdet og la demokratene ødelegge for hverandre - og kanskje gå splittet inn i presidentvalget.

Obama gikk ut i valgkampen med intensjonen om å føre en «annerledes valgkamp». Hans tidligere svar på kritikk fra Clinton var typisk for dette.

Han svarte gjerne med å oppfordre til ikke å rive hverandre ned, men i stedet bygge hverandre opp. Noe som ville være til glede for deres felles demokratiske parti og dermed for nasjonen.

Nr 1 og nr 2

Nå har Obama satt Clinton på plass når det gjelder hennes stadige antydninger om at demokratene kan få sitt «drømmeteam». Hun mener velgerne kan få stemme for både Clinton og Obama ved presidentvalget; med henne selv som president og Obama som visepresident.

Obama leder kampen om nominasjonen foran Clinton og sa at han aldri tidligere har opplevd at den som ligger som nr to, tilbyr den som leder, plassen som nr to, og så plasserer seg selv først!

Hans intensjon er fortsatt å kjempe om å bli president; ikke visepresident.

Det var omtrent like mange svarte som hvite velgere i Mississippis primærvalg. Ifølge telegrambyrået AP stemte sju av ti hvite velgere for Clinton, mens ni av ti svarte velgere stemte for Obama.

Clinton vant blant hvite velgere, både kvinner og menn. Hennes margin blant de hvite var større enn noen gang siden valget i nabostaten Alabama. Obamas margin blant de svarte velgerne var, etter hans hjemstat Illinois, den største han har hatt .

Endring nå

Selv om rasespørsmålet lå som et tungt bakteppe i valgkampen, var det de økonomiske forholdene som kandidatene snakket om, og velgerne var mest opptatt av.

Obama brukte også sin nære tilknytning til de afroamerikanske velgerne ved å sitere Martin Luther King, som i borgerrettighetskampen ofte fremmet kravet om at endring må finne sted nå, ikke senere. I Mississippi brukte Obama de samme begrepene, men om her den økonomiske utvikling for de fattige menneskegruppene i den amerikanske befolkningen.

Han krever endring umiddelbart og fikk stor respons blant afroamerikanske velgere i Mississippi, som tradisjonelt sett har den laveste gjennomsnittsinntekten i hele USA.

I tillegg ble Mississippi i august 2005 rammet av orkanen Katrina, som ødela det meste av bebyggelsen langs Gulf-kysten. Nabobyen New Orleans ble også ødelagt og har i ettertid fått mye mer oppmerksomhet enn Mississippi-byene som ble rammet. I valgkampen har Obama observert dette på egen hånd. Han har lovet at alle kommunene og lokalsamfunnene skal få langsiktig, økonomisk hjelp - ikke bare noen av dem.

- Jeg ser fram til å samarbeide med disse lokalsamfunnene og staten Mississippi for å være sikker på at den økonomiske utviklingen også kommer hit, sa Obama.
Han la også til at det må investeres i infrastruktur og i grønn energi, og at en effektiv helsetjeneste må bli tilgjengelig for alle.

Obama leder

Obama har nå vunnet de to siste nominasjonsvalgene i Wyoming og Mississippi. I tillegg er caucus-delen av Texas-valget (valgmøter med avstemning) avklart til Obamas fordel.

Etter Mississippi har Obama vunnet stater med 1.608 bundne og ubundne delegater, mens Clinton har 1.478 bundne og ubundne delegater i henhold til TV-selskapet CNNs opptelling. I Mississippi erobret Obama 17 og Clinton 11 delegater.

Vær oppmerksom på at tildeling av delegater på dette stadium er avhengig av både fintellingen etter valgene, og i hvilken grad de ubundne delegatene erklærer støtte til den ene eller annen kandidaten.

Pennsylvania

Nå er det seks uker fram til neste primærvalg, som er den viktige kampen om den folkerike industristaten Pennsylvania 22. april.

Kandidatene vil føre kampanje som aldri før, samtidig som de også må forberede seg på de åtte gjenstående valgene etter Pennsylvania, som er Indiana og North Carolina (6/5), West Virginia (13/5), Kentucky og Oregon (20/5), Puerto Rico (1/6) og Montana og South Dakota (3/6).

Hvis det skulle bli nyvalg i Florida og Michigan, enten ordinært primærvalg, valg per post eller valgmøter med avstemning (caucus), vil de sannsynligvis finne sted i første halvdel av juni.

Personvernpolicy