Hercules And Love Affair: «Hercules And Love Affair» (DFA/EMI)Klar for dansegulvet
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Hercules And Love Affair»
På tilsvarende vis som Jimmy Sommerville ga Bronski Beat og The Communards til datidens pionerer på den britiske synth- og klubbscenen på 1980-tallet, er det Antony Hegarty fra Antony And The Johnsons som spiller hovedrollen på New Yorks Hercules And Love Affairs selvtitulerte debut.
Nå synger riktig nok Antony bare på halvparten av låtene her, men han gjør likevel så mye av seg at det er umulig å sette ham i skyggen av Andrew Butler, som er hovedhjernen bak prosjektet.
I tillegg til Antony får Nomi og Kim Ann Foxman også boltre seg bak mikrofonen på Butlers låter, hvor enkelte er skrevet i samarbeid med henholdsvis Antony og Nomi.
Hercules And Love Affair befinner seg milevis fra det uttrykket som Antony And The Johnsons opererer i. Det betyr imidlertid ikke at klubbmusikken ikke kler Antonys sarte vokal. Som nevnt innledningsvis befinner både han og de to øvrige vokalistene her seg på et stemmeleie som gir ensemblet like mye særpreg som Jimmy Sommerville i sin tid ga sine to respektive band.
Musikken er heller ikke fryktelig ulik verken Bronski Beat eller The Communards, som begge toppet listene på 80-tallet. Man hører likevel at dette er en mer moderne produksjon, noe ikke minst bandleder og DJ Andrew Butler skal ha æren for, men som sannsynligvis også henger sammen med at platen er gitt ut på James Murphys kredlabel DFA (LCD Soundsystem).
Låtmessig holder «Hercules And Love Affair» et gjennomgående høyt nivå. Noe ikke minst det uimotståelige singelsporet «Blind», samt «Raise Me Up», begge med heftig discobeat i bunn kombinert med Antonys gråtkvalte vokal, er aldeles ypperlige eksempler på.
Resten av albumet står ikke langt tilbake for denne, men er noe sløyere i konstruksjonen og ikke like dansbart. Dette gir helheten et elektronikapreg som ikke nødvendigvis passer like godt på dansegulvet som «Blind».
Det låter kanskje mer London enn New York, og enn så retro det måtte føles, så vil Hercules And Love Affair sterkt bidra til å sette standarden for hvordan klubbmusikken anno 2008 skal låte. Lekkert er resultatet uansett, selv om vi har hørt det like godt før.
