Superlærerne fikk fart på klassen

<p><font face="verdana,geneva,arial,helvetica,sans-serif" size="2" class="text">I et halvt år fikk en svensk niendeklasse de vanlige lærerne byttet ut med noen av landets beste pedagoger. En av dem var Christin Lund, som til daglig er lærer ved Kinnarpsskolan i Falköping. (Foto: Nils Bergendal)</font></p>
I et halvt år fikk en svensk niendeklasse de vanlige lærerne byttet ut med noen av landets beste pedagoger. En av dem var Christin Lund, som til daglig er lærer ved Kinnarpsskolan i Falköping. (Foto: Nils Bergendal)

Johannesskolan i Malmö lå helt på bunn med hensyn til elevprestasjoner. Så byttet ledelsen ut de vanlige lærerne med landets beste pedagoger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Poenget er å vise at lærere har betydning, sier assisterende rektor Håkan Bengtsson Diurlin. Sammen med rektor Eva-Marie Schultz ønsket han å finne ut om det gikk an å fokusere på andre ting enn penger og organisering for å oppnå bedre resultater i skolen.

Da Diurlin og Scultz tok over ledelsen av Johannesskolan i 2006 var skolen tiende dårligst i landet når det gjaldt elevprestasjoner. Nesten hver fjerde elev hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på videregående.

Vil bli tredje best i landet

Høsten 2007 hyret rektorteamet inn åtte av Sveriges dyktigste lærere til å undervise i en av problemklassene, klasse 9A. Oppgaven var å løfte klassen til en av de tre beste i landet i kjernefagene svensk, matematikk og engelsk. Hvordan det gikk, vil Diurlin ikke avsløre i detalj. For hele prosjektet vises for tiden som dokumentarserie i Sveriges Television (SVT). Serien har fått navnet ”Klass 9A”.

Men ifølge Diurlin har både prestasjonene og trivselen hos elevene økt. Som en av guttene i klassen sier til SVT.
– Disse lærerne var morsomme og de viste at de brydde seg om oss.

Skaper en god relasjon

Selv tror Diurlin at det superlærerne har felles, er at de klarer å skape en god relasjon til elevene.
– De er også dyktige til å motivere elevene og skape interesse for faget de underviser i. Og så har de sagt til elevene at ”dette klarer dere!” De har gitt dem selvtillit og forventninger om at de kan greie å oppnå positive resultater, sier Diurlin.

Man skulle kanskje tro at de vanlige lærerne syntes det var forsmedelig å bli forvist fra klasserommet. Men det var ikke tilfelle, hevder Diurlin. Han innrømmer at det var endel diskusjon på lærerrommet.
– Men flertallet sa ja. Hvis de ikke hadde gjort det, hadde vi ikke gått i gang med dette.

Leder Metta Fjelkner i det svenske lærerforbundet, Lärarnas riksförbund, er positiv til prosjektet.
– Vi synes det er bra at det blir satt fokus på kunnskapens betydning i skolen. Og at det er viktig at lærerne har fagutdanning i det de underviser i, og ikke bare er generalister, sier Fjelkner, som ikke har fått noen negative reaksjoner fra sine medlemmer.

Ideen kom fra TV-bransjen

Selve ideen til prosjektet kom fra TV-produksjonsselskapet Strix som tok kontakt med ledelsen ved Johannesskolan. Samarbeidspartneren SVT finansierer superlærernes lønn. Fjelkner synes ikke dette er betenkelig.

– Før jeg visste noe særlig om prosjektet var jeg veldig skeptisk. ”Hva er dette for noe?” Men etter at jeg snakket med skoleledelsen, lærerne og elevene så jeg at dette egentlig handler om hvor viktige lærere er, sier hun.

SVT understreker på sine nettsider at ”Klass 9A” ikke er noen dokusåpe. Det er lærerne som styrer det vi ser i klasserommet og ikke programfolkene, skal vi tro SVT. De opplyser også om at de inngikk avtale med hver enkelt elev før opptaksstart. I noen tilfeller brukte de tolk for å forsikre seg om at fremmedspråklige foreldre ble informert om hva TV-konseptet gikk ut på.

Alle elevene fikk mulighet til å trekke seg hvis de opplevde noe ubehag i forbindelse med opptakene. Det var det ifølge SVT imidlertid ingen som gjorde.

Ba rektorer om forslag

Håkan Diurlin og rektorkollega Eva-Marie Schultz la ned et grundig forarbeid før de satte i gang prosjektet.

For å finne fram til ”superlærerne” sendte de ut en mail til landets rektorer og ba dem komme med forslag. Den endelige utvelgelsen skjedde i samarbeid med pedagogikkprofessor Bert Stålhammar ved Örebro universitet. Han har også vært rådgiver for prosjektet.

Diurlin understreker at lærerne som underviser klassen til daglig, får del i superlærernes kompetanse.
– Vi har hatt treff der lærerne har presentert sine metoder. De faste lærerne har også kunnet gå inn i klasserommet og kikke på undervisningen, sier han.

Ifølge SVT har kvaliteten på den svenske skolen falt markant de siste årene. Særlig gjelder dette elvenes ferdigheter i matematikk. Parallellen til den norske skolen er med andre ord tydelig.

– Fram til nå har mange hatt et veldig negativt bilde av den svenske skolen. Denne TV-serien kan bidra til å nyansere debatten, mener Håkan Diurlin.

– Alt er mulig

– Hva har dere lært av prosjektet?

– At alt faktisk er mulig. Selv om man har dårlige resultater, så skal man ikke gi opp, sier Diurlin.

– Alle er jo ikke ”superlærere”. Er det mulig for de mer middelmådige å bli stjerner ved kateteret?

– Ja, med små midler går det an å finne veier å gå. Jeg tror man kan lære seg å bli ”superlærer”. Selv om man er forskjellige som personer, så er ikke det avgjørende for at man kan lykkes, sier Håkan Diurlin.

Han anbefaler gjerne andre skoler å sette inn superlærere i en klasse.
– Selv ville vi har gjort det samme igjen, sier han.

ABC Nyheter har forsøkt å få kommentarer fra det norske Utdanningsforbundet til prosjektet. Men vi har fått opplyst at de har ikke sett serien og ønsker ikke å uttale seg om den.

Les mer om prosjektet og se de første episodene av "Klass 9A" på SVT sine nettsider.

Personvernpolicy