Krever likestilling på kvinnedagen

Markeringer ble arrangert i land som Afghanistan, Pakistan, India, Indonesia og Kina der aktivister presset på for å få slutt på diskriminering på områder som abort av jentefostre til motstand på arbeidsplassen.

En rekke kvinner samlet seg på Det amerikanske universitetet i Kabul for å sette søkelyset på problemer som berører dem. Det var også planlagt et arrangement i Pansjir-provinsen.

På en annen markering i den afghanske hovedstaden sa president Hamid Karzai sa at afghanske kvinner trenger mer utdanning og ikke burde tvinges til å gifte seg.

Dømt til døden

Karzai oppfordret afghanske menn og religiøse ledere til å fremme utdanning for kvinner. Han la vekt på at landet blant annet trenger flere kvinnelige sykepleiere og leger.

- Jeg ber religiøse ledere råde alle til å stanse volden mot kvinner, stanse barneekteskap og tvangsekteskap, sa Karzai til flere hundre kvinner som var samlet på en skole i hovedstaden Kabul lørdag.

Samtidig sitter journalisten Sayed Parwez Kambakhsj i et fangehull i Mazar-e-Sharif for å ha lastet ned en rapport på internett som er kritisk til Koranens syn på likestilling for kvinner. Han er dømt til døden for å ha fornærmet islam.

Også i Pakistan, der det stadig blir meldt om æresdrap på kvinner og lav straff for gjengvoldtekt, ble det holdt markeringer. Mange kvinner deltok på en konferanse om diskriminering og vold mot kvinner.

Vold i Irak

I Iraks hovedstad Bagdad samlet flere titall kvinner fra ulike etniske grupper seg utenfor et hotell for å kreve likestilling og slutt på volden i landet.

Etter samlingen tok de del i en større konferanse om likestilling.For få dager siden offentliggjorde den amerikanske organisasjonen Women for Women International en rapport som viser at situasjonen for kvinner i Irak har utviklet seg til en nasjonal krise siden USAs invasjon i 2003.

64 prosent av kvinnene som er spurt, sier at volden mot kvinner har økt siden invasjonen.

I den japanske byen Osaka ble det arrangert en demonstrasjon for å uttrykke solidaritet med Iraks kvinner.

Gode revolusjonære

Nord-Korea slo på stortromma for å markere den internasjonale kvinnedagen. Den offisielle avisa for kommunistpartiet, Rodong Sinmun, skriver at kvinner må gå foran på alle områder og avvise vestlig påvirkning når det gjelder moter og hårfasong.

De bør også oppdra sine barn til å bli gode revolusjonære.

FNs menneskerettighetskommissær Louise Arbour satte søkelyset på situasjonen for kvinner over hele verden i det 21. århundre.

- Lover som diskriminerer mot kvinner fins i lovsamlingen til praktisk talt hvert eneste land på jorda, sa hun og viste til at diskriminering tar mange former, fra restriksjoner på eiendomsrett til mangel på anerkjennelse av at seksuell mishandling og voldtekt er forbrytelser.

Lang historie

Det er 100 år siden kvinnedagen ble vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet.

Det var i forbindelse med kampen for stemmerett at det amerikanske sosialistpartiet i 1908 markerte kvinnedagen.

Men det var ikke før to år senere dagen ble innført som den internasjonale kvinnedagen. Det ble gjort på den første internasjonale kvinnekonferansen som ble holdt i København i 1910.

Det var den sosialistiske kvinnebevegelsen som stod bak markeringen av dagen. Dagen skulle være et redskap for å kjempe for at kvinnene skulle få stemmerett.

Og året etter at dagen var blitt internasjonal demonstrerte en million kvinner, i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark.

Det drøyde imidlertid noen år før kvinnedagen ble markert i Norge, men i 8. mars 1915 holdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et folkemøte for fred.

Under den andre verdenskrigen ble dagen markert i hemmelighet. Kvinner både i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer fant hverandre og markerte dagen sammen.

Norsk kvinnedag

I Norge ble tradisjonen med å markere 8. mars for alvor tatt opp i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere initiativ til at flere kvinneorganisasjoner skulle gå sammen om en felles markering.

Utover 1970- og 80-tallet ble dagen en viktig dag for kvinnesaken og i 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tok rundt om i Norge.

De senere årene har dagen fått mindre oppslutning, noe som kan skyldes at vi har fått en økende bevisshet rundt kampen om utjevning, istedenfor en kamp bare om rettigheter.

Kilde: Wikipedia.org/ NTB