SUPPORTERSTEMMENDet finnes bare ett United!

- Vi er Manchester United, vi er størst og vi er mest spesielle. Arrogant!, freser motparten, men det kan vel ikke være arrogant når det sant?, skriver United-fan Lars Morten Olsen.
- Vi er Manchester United, vi er størst og vi er mest spesielle. Arrogant!, freser motparten, men det kan vel ikke være arrogant når det sant?, skriver United-fan Lars Morten Olsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Du kan reise så langt og så lenge du vil, men du klarer aldri å reise fra Manchester United.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Faksimile United.no)(Faksimile United.no)

Uansett hvor på kloden du er må du være forberedt på å møte Manchester United. Herlig om du er United, utrolig frustrerende om du er en av de andre.

Fordi: Vi er Manchester United, vi er størst og vi er mest spesielle. Arrogant!, freser motparten, men det kan vel ikke være arrogant når det sant?

Fordi det er noe eget med Manchester United. Du får en annen grad av respekt når du besøker Old Trafford i forhold til andre arenaer. Klubbens rike, tragiske, underholdende og storslagne historie preger klubben for alt den gjør, det være seg på ute på gresset eller ellers. Kontrastene mellom de slitne kafeene og pubene rundt Old Trafford og den grandiose stadion Old Trafford er kanskje det som fascinerer mest. Kulturkrasj ville en arkitekt ha sagt. Vi derimot, vet bedre. Vi vet at det er den perfekte miksen, som gjør Manchester United til ha klubben er i dag. Akkurat som at Manchester United, tro det eller ei, er en liten og koselig familieklubb. Det vet alle som har fått foten innenfor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes bare ett United!

Mitt Drømmelag:

Kanskje feigt, men har valgt å velge kun spillere jeg selv har sett ”live”. Det vil si spillere fra 12. februar 1977 og til nå.

Keeper:
Peter Schmeichel: For et kjøp det var! 750.000 pund la United på bordet, og fikk Brøndbys ukjente blonde gigant. Peter den store avsluttet United-karrièren med den dramatiske Champions League-finale triumfen 1999.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyreback:
Gary Neville. Kanskje den rødeste av dem alle? Han har aldri trengt en agent. United tvers gjennom, og i tillegg en stødig og pålitelig fotballspiller og ledergestalt. Har spilt for United siden 1992, og spiller aldri for noen annen klubb.

Midtstopper:
Paul McGrath. Du verden for en fotballhjerne. Han tok luven fra stjerner som Maradona og Platini. Det var litt Rio over McGrath, iren som ble kåret til Årets Spiller i England i 1993. Det eneste tragiske med Big Paul var alkoholen og at han forlot United altfor tidlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Midtstopper:
Nemanja Vidic. Jo da, han har vært hos oss i bare fem minutter, men Vidic’ kompromissløse holdning og taklinger, i tillegg til hans evne til å skape kaos i motstandernes 16-meter, går rett hjem her!

Venstreback:
Denis Irwin. En fantastisk spiller, og du treffer ikke stort hyggeligere person. Høyrebeint venstreback som var glimrende både defensivt og offensivt. Hadde Beckham-aktige frispark. Kun sju spillere har flere United-kamper enn Irwins 529.

Høyreving:
Cristiano Ronaldo. Gutten som spiller både høyre og venstre er selvskreven. Motstanderfans må pipe så mye de vil. Det er artister som dette de egentlig kommer for å se. Bytter ham ikke bort med noen i verden.

Sentral midtbane:
Roy Keane. Kapteinen over alle kapteiner. Mannen som pisket oss fram til seier etter seier, år etter år. Hvis det var en dag hvor ti mann sviktet, visste du at Roy sto oppreist i stormen. Irer kan ikke få tittelen Sir, men de burde gjøre ett unntak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentral midtbane:
Bryan Robson. Gang etter gang kjempet han seg tilbake fra skade, for å hjelpe United. Entusiasmen og energien til Robbo var noe spesielt. Ok, vi var ikke det laget som vant mest på 80-tallet, men vi hadde 80-tallets beste spiller.

Ole Gunnar Solskjær er selvfølgelig med på drømmelaget (Foto: Scanpix)Ole Gunnar Solskjær er selvfølgelig med på drømmelaget (Foto: Scanpix)

Venstreving:
Ryan Giggs. Legenden vil i løpet av 2008 bli den spiller i Uniteds historie med flest obligatoriske kamper. Bobby Charltons 759 kamper-rekord står for fall. Hvordan Ferguson på Giggs’ 14-årsdag troppet opp med kontrakten i hånd er en klassisk historie. Ingen skulle snappe Giggs foran nesen på Ferguson. Ni ligagull har Giggs, flere enn noen annen spiller gjennom tidene i engelsk fotball.

Spiss:
Eric Cantona.
Et geni, intet mindre. Som det ofte er med genier blir de misforstått. Heldigvis var det en mann i Manchester, Alex Ferguson, som skjønte og så det Howard Wilkinson i Leeds ikke gjorde. Når jeg får barnebarn, skal jeg ta de på fanget og fortelle om Cantona.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spiss:
Ole Gunnar Solskjær. Olegend. Akkurat som Van Gogh ble oppdaget etter sin død, er det først nå at folk i Norge virkelig begynner å forstå hvor stor Ole Gunnar er i Manchester. En legende, for hva han har gjort på banen, utenfor banen, og for den person han er.

Beste spiller i engelsk fotball:

George Best: Den beste spiller ikke bare i engelsk fotball, men på moder jord. Selv Pele sa det, og han vet jo litt og annet om fotball. George ble ligamester to ganger, scoret det viktige 2-1-målet i Europacupfinaleseieren 1968, og ble kåret til Europas beste spiller samme år. Bak de tørre tall og bokstaver skjuler det seg et bibliotek av historier om geniet. Positive historier som altfor ofte kom i skyggen, fordi de ikke selger. Ble United-supporter – og interessert i engelsk fotball – ene og alene på grunn av George Best. Dro til Belfast for begravelsen og sto sammen med mange hundre tusener og viste min respekt da kortesjen passerte. Hvil i fred, George.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verste spiller i engelsk fotball:

Tomas Brolin: Husker ennå hvordan han imponerte i VM 1990 i Italia, og Brolin var en av nøkkelspillerne da Sverige tok VM-bronse i 1994. Men hva i all verden skjedde siden? Var det Brolin eller Leeds det var noe galt med, eller kanskje kombinasjonen? Men Leeds 4,5 millioner pund i 1995 for Brolin ble til tiårets vits etter svenskens kun 19 kamper før han flyttet videre til Crystal Palace og deretter til Hudiksvall.

Øyeblikket jeg aldri glemmer:

Øyeblikkene jeg aldri glemmer med Manchester United er så mange at flere bøker kunne vært skrevet. Allikevel skiller 26. mai 1999 seg ut. Aldri blir en Champions League-finale avsluttet mer dramatisk, og glem ikke at Ole Gunnar Solskjærs 2-1-mål mot Bayer München sikret ikke bare CL-triumf, men også magiske Treble – ligagull, FA-cuptriumf og Champions League. En bedrift ingen annen engelsk klubb har klart. Vi som var heldige nok til å være der glemmer det aldri. Mens tyskerne sang sine seierssanger nektet vi å resignere. Vi oppildnet våre helter selv i de siste døende sekundene som var igjen av kampen. Heller ikke de ga opp. Selv ikke da den elektroniske klokken stoppet på 90, og alle vi 90.000 på Nou Camp visste at det var kun dommer Collinas tilleggstid igjen. ”Can Manchester United score? They always score”, sa Clive Tyldesley live på ITV. Gudene vet at den godeste Tyldesley hadde rett. Først Teddy Sheringham og deretter Ole Gunnar. Jeg har aldri vært inne i en sentrifuge, men det må ha vært omtrent som det vi hadde det ved seiersmålet. Armer og bein overalt, du hoppet, du danset du ramlet du lo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En fotballkamp blir aldri det samme igjen…

Lars Morten Olsen er redaktør for United-Supporteren siden juni 2000, og med i redaksjonen til US siden 1995/96. United-supporter siden 1970, som så sin første United-kamp 12. februar 1977 mot Tottenham borte (seier 3-1).

larsmorten@united.no.

Les mer om Machester United på United.no