Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Eide er i dag politisk direktør i Utenriksdepartementet.
Han har hatt en rekke tunge verv, både i innland og utland, blant annet som Norges NATO-ambassadør fra 2002 til 2006.
Han har lang erfaring fra FN-arbeid, blant annet var han daværende FN-generalsekretær Kofi Annans spesialutsending til Bosnia fra 1997 til 1998 og til Kosovo i 2004 og 2005.
Han var norsk ambassadør i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) fra 1998 til 2002.
I tillegg har han vært ambassadør ved en rekke norske utenriksstasjoner og statssekretær ved Statsministerens kontor i årene 1989 til 1990.
Kai Eide er utnevnt til FNs spesialutsending i Afghanistan. Utfordringene vil stå i kø for nordmannen. 43.000 soldater fra 39 land tjenestegjør i en internasjonal operasjon for å stabilisere landet.
- Problemet i Afghanistan har vært at det er mange aktører, og man har følt at man ikke har hatt en samlet plan med arbeidet. Dette har afghanske myndigheter følt mer enn noen andre, sier den nyutnevnte spesialutsendingen til ABC Nyheter.
Ifølge Eide så må FN forsøke å se samlet på problemstillingene i landet, og sier samtidig at det er en jobb NATO ikke kan gjøre.
- Når det gjelder forholdet mellom NATO og FN, så har de ulike roller å fylle. NATO har ansvaret for det militære, og sikkerheten i landet.
- De ulike aktørene i Afghanistan har ulike roller, og en hovedutfordring blir å sy sammen disse rollene rundt en helhetlig plan, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKai Eide føler at han, etter samtaler med presidenten og regjeringen, har deres fulle støtte, og at han sånn sett føler seg på trygg grunn. Han sier også at hensikten med denne stillingen er man skal «spille en levende rolle som presidentens og regjeringens samtalepartner.»
- Alle signaler vi har fått i samtaler med regjeringen og presidenten har vært veldig oppmuntrende, og de har gitt uttrykk for full støtte og full tillit.
Ifølge Eide så står utfordringene i det krigsherjede landet i kø, men han vil nødig si hva han vil ta tak i først.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det første jeg skal gjøre er å snakke med FNs generalsekretær. Deretter må jeg snakke med afghanske myndigheter. Og hva jeg tar tak i først vil være en refleks av samtalene selv og de ulike internasjonale aktørene.
Eide opplyser at 70 prosent av angrepene skjer i ti distrikter, først og fremst i de sørlige delene av Afghanistan.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan presiserer at afghanerne ønsker, og har krav på, eierskapet til de prosessene som pågår i landet nå, men at institusjonene deres er svake.
- En av oppgavene blir å bygge opp deres system, slik at de kan «afghanisere» det hele.
Fredag drar han til New York for å møte blant andre Sikkerhetsrådet. Han vil sannsynligvis tiltre innen en måned har gått.
