Er Barack Obama tøff nok?

(ABC Nyheter/Houston): Onsdag slikket Obama sine sår etter skuffende resultater i Texas og Ohio, samtidig som hans valgstrateger jobbet under høytrykk for å finne hvordan han igjen skal komme på offensiven. Det har ikke manglet på råd i mediene og på e-post til kandidaten om at han må bli tøffere.

Alle tegn tyder på at Clinton vant valgene i Texas og Ohio etter at hun lyktes med å presentere Obama som uforberedt og uegnet til å overta som president. Obamas svar var verken tilstrekkelig eller overbevisende, enten fordi han var uforberedt eller ikke trodde det var nødvendig. Obama fortsetter å love forandring, men nå må han fornye og spisse sitt budskap fordi velgerne vil vite hva slags forandring han tenker på.

Både uttalelser og e-poster fra Obamas kampanjefolk tyder på at de nå vil sette søkelyset direkte mot Clintons erfaring og spørre hvilke kvalifikasjoner hun har for å kunne bli en god president. Og hvem vet, kanskje finnes det noe også i Clintons fortid som tabloidmediene kan være interessert i.

McCains styrke
Når nå krigsveteran John McCain med sikkerhet vil bli republikanernes kandidat ved presidentvalgkampen i november, er det sannsynlig at han vil forsøke å trekke debatten over til nasjonens sikkerhet og kampen mot internasjonal terrorisme. Det antas å være McCains beste kort i valgkampen.

McCain vet at amerikanerne mener de trenger en tøff president - og ingen vet hvor tøff Obama egentlig er. Det har ikke vært Obamas trekk hittil, hvor han har lagt mest vekt på å inspirere og samle den amerikanske befolkningen om å ”nå nye mål i en ny framtid”.

”Drømmeteamet”
Selv om Clinton brøt Obamas seiersrekke og vant de viktige primærvalgene i Texas og Ohio og dermed brøt, har Obama fortsatt ledelsen i nominasjonsprosessen. Demokratene har to meget dyktige kandidater og velgerne har rett og slett ennå ikke greid å velge mellom dem.

Derfor kommer antydningens stadig oftere opp i mediene, om at Clinton og Obama bør kunne bli demokratenes ”drømme-team” – den ene som president og den andre som visepresident. Clinton var ikke avvisende til tanken, forutsatt at hun fikk topp-posisjonen. Obama som leder i antall delegater i primærvalgene, var naturlig nok ikke like begeistret. Det er intet som tyder på at noen av dem frivillig vil bli nr 2 så lenge de ser sjansen til å kunne bli nr 1.

Ikke mange nok delegater
Problemet er imidlertid at selv om den ene av de to skulle vinne alle de primærvalgene som gjenstår vil han eller hun ikke rekke fram til det magiske tallet 2025 delegater og derved ha flertallet på sin side. Det er fordi de delegatene som ble vunnet i primærvalgene i Florida og Michigan ikke teller.

Representanter for disse to delstatene oppsøkte onsdag sin partiledelse og ba om at disse delegatene likevel må kunne telles med, hvilket ville forandre situasjonen fullstendig. I dag leder Obama med 1520 delegater foran Clintons 1424 delegater. Men dersom delegatene fra Florida og Michigan likevel skulle få stemmerett ville det gi Clinton 366 ekstra stemmer – og hun ville overta ledelsen med mulighet for å vinne.

Dersom ingen får flertallet av delegatene ved primærvalgene vil nominasjonsmøtet i Denver i slutten av august måtte avgjøre hvem som skal bli partiets kandidat.

Flyttet primærvalgene
Bakgrunnen her er at partiene i disse to delstatene flyttet sine primærvalg helt fram til begynnelsen av januar i strid med den nasjonale partiledelsens regler, til tross for at partiledelsen ga beskjed om at deltagelse i dette ”ulovlige” primærvalget ikke ville gi delegatstemmer på nominasjonsmøtet i Denver. Delstatene arrangerte likevel valget, men kandidatene deltok ikke aktivt. I Michigan var Clinton den eneste av hovedkandidatene som sto på valglisten på annen måte enn at de likevel fikk en del stemmer. Clinton fikk flest stemmer og ble den formelle vinner av primærvalgene. De har ikke talt med i oversikten over hvor mange delegater den enkelte kandidaten har støtte fra.

Nå angrer delstatene seg, og onsdag kveld hadde Florida og Michigan møter med den sentrale partiledelsen i Washington for å få delegatene til likevel å telle med. Reglene sier at delegatene ikke skal telle, og partiet vil ikke forandre reglene midt i spillet. Men alle er enige i at det er en uheldig situasjon, og for en tid siden ba den demokratiske lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, tidligere visepresident Al Gore engasjere seg for å forsøke å finne en løsning.

Det spekuleres med at det mest rettferdige nå kan være å arrangere nye primærvalg i disse to delstatene, noe som nok en gang vil forandre konkurransesituasjonen fram til nominasjonen av en demokratisk presidentkandidat. Situasjonen er uklar og intet er avgjort.

Dårlig økonomi
Samtidig utvikler landets økonomi seg i negativ retning, og mange velgere føler det stadig vanskeligere å betale sine renter og avdrag. Det var tydelig særlig i Ohio tirsdag, hvor industri og næringsliv er hardt rammet med tap av arbeidsplasser som resultat.

Etter primærvalgene i Wyoming og Mississippi venter den store staten Pennsylvania på østkysten den 22 april. Også der er det mye tradisjonell industri i det såkalte ”rustbeltet” som har vanskelige konkurranseforhold og må si opp arbeidere. Clinton vant Ohio så klart at det er meget sannsynlig at hun også vil vinne Pennsylvania hvor hun i tillegg har aktiv støtte fra guvernør Ed Rendell.

I begge disse delstatene er det miljøer som krever handling mer enn visjoner, og Clinton oppfattes som mer handlingsorientert enn Obama. Rettferdig eller ikke, nevnes det stadig oftere at ”Obama inspirerer mens Clinton leverer”.