Stevner staten etter dødsulykke

De etterlatte etter flyulykken kaller Forsvarets og Forsvarsdepartementets håndtering av saken som et mareritt og som en lang «utsettelsesmanøver.» Nå vil de ha erstatning, og har stevnet Forsvarsdepartementet for retten.

To år før ulykken anbefalte flygerens nærmeste overordnede at han skulle settes på bakken, etter flere advarsler for fyll. Han ble ikke hørt.

Høyesterettsadvokat Arne Meltvedt representerer de etterlatte i stevningen som de har tatt ut mot staten etter en flyulykke som kostet 17 mennesker livet i 1972. Foto: Jan Greve / Scanpix.

Resultatet var at han 11. juli 1972 styrtet et fly inn i et fjell på Grytøya i Nordland. 17 mennesker mistet livet.

Stevningen, som ABC Nyheter har fått tilgang til, ble onsdag sendt Trondenes tingrett. Høyesterettsadvokat Arne Meltvedt, som er prosessfullmektig, ber om at erstatningsbeløpet fastsettes etter skjønn for hver enkelt etterlatt.

Meltvedt har ikke villet si noe til ABC Nyheter om hvor store erstatningsbeløp man forventer.

- Virkelig sjokkerende

Granskingsrapporten har vært hemmelig, og ble ikke frigitt før i 2005.

Per Tore Kristensen mistet kone og to barn i ulykken. Etter at rapporten ble frigitt fikk han komme til Rygge flystasjon for å lese rapporten.

- Det var virkelig sjokkerende. Jeg hadde ingen anelse om innholdet i rapporten, sier han.

I granskingsrapporten etter ulykken fremkommer det ikke bare at piloten var beruset, men at Forsvaret visste om at han hadde et alkoholproblem. Til tross for dette lot de ham fortsette å fly.

- Vi visste at flygeren var full, men at Forsvaret var klar over at han hadde et alkoholproblem visste vi ingenting om, hevder Kristensen.

Det er blant annet på dette grunnlaget at de nå krever erstatning fra staten, representert ved Forsvarsdepartementet. Departementet har nektet erstatningsansvar i saken, noe som kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun bekreftet i en epost til ABC Nyheter i går:

- Spørsmålet om erstatning i saken har blitt grundig vurdert. Det er også alle forhold relatert til ulykken. Vi mener at det ikke er grunnlag for erstatning, skriver han.

- Har følt meg spedalsk og utstøtt

Magne Jacobsen fra Vevelstad mistet i likhet med Kristensen også kone og to barn i ulykken. Han er lettet over at saken nå ser ut til å gå mot en ende.

- Det skal bli godt å kunne legge dette bak seg. Det har vært hardt, og det skal bli godt med et punktum, sier han til ABC Nyheter.

Han beskriver Forsvarets og Forsvarsdepartementets håndtering av saken som en lang «utsettelsesmanøver.»

- Hele saken er en skandale og en veldig stygg sak. Jeg kan nesten ikke tro at en slik hemmeligholdelse er mulig. Jeg har kommet så langt at virkeligheten er uvirkelig.

Jacobsen forteller at han ikke har fått noen som helst oppfølging fra det offentlige etter ulykken.

- Jeg har ikke fått noen oppfølging i det hele tatt. Jeg har følt meg spedalsk og utstøtt, og som en pest og en plage i ettertid.

Heller ikke Kristensen har fått noen oppfølging:

- Mellom ulykken og 2005 hørte jeg ikke et ord fra Forsvaret, utover at det kom en prest i 1972 og fortalte hva som hadde skjedd, forteller Kristensen.

Holdt tilbake opplysninger

Fartøysjefen, som hadde majors grad, var sterkt beruset da flyet havarerte, og han hadde en alkoholkonsentrasjon på mellom 1 og 1,6 promille da ulykken skjedde. Ifølge rapporter fra Rettsmedisinsk institutt hadde han en promille på opp mot 2,8 da arbeidsdagen startet.

Til tross for at Forsvaret umiddelbart etter ulykken var blitt kjent med at fartøysjefen hadde vært sterkt beruset, ble det 5. august 1972 sendt ut en pressemelding der det blant annet stod:

«Kommisjonen anser derfor at årsaken til ulykken må ligge i feildisponering fra fartøysjefens side. Den har ikke kunnet se bort fra at lite søvn før flygingen fant sted og andre forhold kan ha influert på fartøysjefens evne til å ta de riktige avgjørelser.»

To måneder senere kom Forsvarets Overkommando med en ny pressemelding hvor det ble konstatert at fartøysjefen hadde «en alkoholkonsentrasjon over det tillatte.»

«Det kan således fastslås at Forsvaret forsettlig tilbakeholdt opplysninger, både hva gjaldt påvirkningsgraden og majorens tjenestelige problemer som følge av alkoholmisbruk» skriver prosessfullmektig høyesterettsadvokat Arne Meltvedt i stevningen.

Mulig flere søksmål

Saksøkerne er tolv etterlatte etter passasjerene som omkom da Twin Otter-flyet traff fjellet den 11. juli 1972.

Advokat Alexander Schøneman representerer to av de omkomne besetningsmedlemmenes familier. Siden april i fjor har advokatkontoret på vegne av de etterlatte jobbet med saken overfor Forsvarsdepartementet.

- Nå har jeg ikke fått stevningen i posten ennå, men det er sannsynlig at vi hiver oss på og stevner staten, vi også, sier han.

Les også:

Krever erstatning etter flyulykke - får ikke svar