Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Minst ni personer ble drept og over 100 hus satt i brann i nye uroligheter i Rift Valley-provinsen i Kenya, ifølge politi og lokale myndigheter.
Uroen brøt ut i to landsbyer i nærheten av byen Laikipia nordvest for hovedstaden Nairobi, ifølge AFP.
– Det virker som om det var et hevnangrep etter at en kvinne ble drept i området i natt og flere hus ble satt i brann, sier distriktsguvernør Julius Mutula.
President Kibaki har oppfordret landets splittede parlament til å legge partipolitikken til side og støtte en ny lov om maktfordeling.
– Jeg ber de folkevalgte om å huske at avtalen fra forrige uke er til Kenyas beste, sa Kibaki til sine egne støttespillere og opposisjonen under en spesialsesjon før den formelle åpningen av parlamentet torsdag.
Den uavhengige avisen Daily Nation skriver i en lederartikkel at de folkevalgte må handle raskt og få de nødvendige lovendringer på plass, slik at nye opptøyer kan unngås.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er meget viktig at arbeidet med grunnlovsendringer ikke trekker ut. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan fikk på plass en avtale etter seks ukers tautrekking, men alt er ikke avklart, sier Arne Tostensen, som er forsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen, til NTB.
Internasjonale og lokale observatører legger ikke skjul på at presidentvalget i romjula i fjor langt fra var rettferdig. Kibaki ble utropt til vinner, men opposisjonsleder Raila Odinga nektet å erkjenne nederlag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI parlamentet ble Odingas parti og Kibakis støttespillere omtrent jevnstore, men Kibaki nektet å ta hensyn til opposisjonens interesser. Dermed var opptøyene i gang, og voldshandlingene kostet mellom 1.000 og 1.500 menneskeliv, mens 300.000 ble drevet på flukt.
Det internasjonale presset mot myndighetene i Kenya har vært stort, og etter hvert ble det klart at Kofi Annan skulle inn i en meklerrolle. Resultatet ble en ny stilling som statsminister, en rolle som går til Odinga.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kenya har i alle år etter uavhengigheten i 1963 hatt et presidentstyre, der presidenten har vært både statsoverhode og regjeringssjef. Nå kommer en endring, men hva den nye statsministeren skal gjøre, er fortsatt uavklart, sier Tostensen.
Han understreker at det langt fra er klart hvordan maktforholdet mellom president og statsminister skal være. Men Kenyas riksadvokat, med støtte av flere fremtredende jurister, har vært i sving med å hamre ut de enkelte punktene.
Det er ikke ventet noen avstemninger i parlamentet i Nairobi på flere uker, mens debatten blant de 204 representantene i nasjonalforsamlingen pågår. I alt 115 av dem er nyvalgte og står uten parlamentarisk erfaring.
– Det er viktig at Kibaki og Odinga har streng kontroll med sine partigrupper, slik at avklaringen i parlamentet med vedtak av grunnlovsendringer, kan gå så smertefritt som mulig, sier Tostensen.
En nyoppnevnt fredsmeklergruppe i FN har sendt to representanter til Nairobi for å bistå Annan og hans gruppe med å finne fram til en fredelig løsning på konflikten.
Denne gruppen på seks medlemmer er helfinansiert av norske myndigheter, og initiativtaker har vært FNs tidligere nødhjelpskoordinator Jan Egeland. (©NTB)
