Vil løse demensgåten
Forskere i Nord-Trøndelag tar nå mål av seg til å løse demensgåten og finne fram til forebyggende tiltak.
Det er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som tror de kan finne svar på en del ubesvarte spørsmålene rundt demens.
– Informasjonen vi har gjennom helseundersøkelsen gir oss en unik mulighet til å finne risikofaktorer og årsaker til demens. Kunnskap som kan gi oss metoder for å forebygge, sier Jostein Holmen til adressa.no.
Jensen er daglig leder i HUNT-forskningssenter i Verdal og professor i samfunnsmedisin.
Stadig flere vil få denne diagnosen i årene som kommer. I Norge har vi 9000 nye tilfeller hvert år, og med den kommende eldrebølgen er tallet ventet å stige. Men likevel er kunnskapen om sykdommen mangelfull.
Vil avdekke risikofaktorer
Over 100 000 nordtrøndere er med i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag. De siste tre tiårene er detaljerte helseopplysninger blitt samlet inn i tre omganger. Den siste undersøkelsen er ennå ikke avsluttet.
Nå vil forskerne se etter sammenhenger mellom demensdiagnoser og opplysninger de har samlet inn om deltakernes helse og livsstil. For slik å finne frem til likheter mellom de som er rammet av sykdommen – både miljømessige og genetiske.
Slik kan risikofaktorer for å utvikle demens avdekkes. Og målet er at forebyggende tiltak skal kunne settes i gang.
Framtidsrettet
Det er Alzheimers sykdom som er årsaken til de fleste tilfeller av demens. Andre typer aldersdemens skyldes hovedsakelig forhold i blodårene.
– Det som skjer ved demens er at strukturer i hjernen skrumper inn og forbindelsen mellom nervecellene i hjernen blir ødelagt, sier Holmen, som selv har behandlet demente pasienter.
Det er kjent for forskerne at demens kan ha en arvelig komponent, men i tillegg til dette tror de at miljømessige faktorer spiller inn. Det er kunnskap om dette Holmen nå håper det skal bli mulig å si noe om.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskningen HUNT nå utfører kan bli viktig for hvordan helsesektoren kan drive planlegging rundt demens og demenspasienter i framtida.
Holmen mener man med denne undersøkelsen vil få større forståelse for hva som kreves for å møte denne pasientgruppa.
– Bare det å få diagnosen kan gi depresjon. Dette er en trasig sykdom. Hjelpeløshet er gjennomgående, sier han.