- Feil at Norge nedlegger veto

Finansminister og partileder i SV Kristin Halvorsen, innledet om den politiske situasjonen under årsmøtet i Oslo SV lørdag. Med knyttet hånd. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
Finansminister og partileder i SV Kristin Halvorsen, innledet om den politiske situasjonen under årsmøtet i Oslo SV lørdag. Med knyttet hånd. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX  
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen hevder det er feil at de vil nedlegge et veto mot rakettskjoldet. Men de utelukker det ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sosialistisk Venstrepartis leder Kristin Halvorsen varslet tirsdag i Bergens Tidende at det kan være aktuelt for Norge å legge ned veto mot rakettskjoldet i NATO.

Nå vil Kristin Halvorsens statssekretær, Roger Sandum, avdramatisere situasjonen overfor ABC Nyheter.

- Inntrykket som er skapt, av at Norge står overfor et valg om enten å tilslutte seg planene eller nedlegge veto i april, er galt.

Han hevder at regjeringen står samlet i sin motstand mot et rakettskjold i Europa, og at det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.

- Halvorsen viser til at regjeringen ikke har diskutert hvordan denne motstanden skal komme til uttrykk i den videre prosessen i Nato, og kan derfor ikke utelukke et veto.

- Norge må ut av NATO

Statssekretæren ønsker ikke å svare på hvordan en skal håndtere det som sannsynligvis blir et misfornøyd NATO og misfornøyde amerikanere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er foreløpig en hypotetisk problemstilling. De endelige beslutningene i saken ligger langt fram i tid. Det viktigste Norge kan gjøre nå er å målbære vår motstand på en slik måte at det gir støtte til vårt syn om at planene om rakettforsvar i Europa bør skrinlegges. Hvis det ikke når fram får vi ta diskusjonen om hvordan vi best kan markere vår motstand. Dette har regjeringen foreløpig ikke avklart.

Senterpartiets forsvarspolitiske talsmann Alf Ivar Samuelsen mener derimot at et norsk nei til NATOs rakettskjold i realiteten betyr en norsk utmelding fra forsvarsalliansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- I ytterste konsekvens må Norge gå ut av NATO ved et eventuelt veto, sier Samuelsen til Klassekampen.

Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad støtter Samuelsens vurdering.

- I absolutt verste fall kan det bli situasjonen, sier Lundestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan føre til rustningskappløp

SVs og regjeringens motstand mot rakettskjold er begrunnet med at verden trenger nedrustning - ikke opprustning, og at vi kan stå overfor en ny opprustningsspiral.

Tirsdag sa NUPI-forsker John Kristen Skogan til ABC Nyheter man ikke kan utelukke at et rustningskappløp kan være utfallet på utplasseringen av rakettskjoldet.

- Det er to ting russerne reagerer på. For det første reagerer de på at man legger basene helt kloss opp til Russlands vestgrense. Vi vil også reagere dersom russerne plasserer noe helt inntil vår grense. For det andre frykter de at et sånt system vil være begynnelsen på noe som ikke bare blir et forsvar mot røverstater, og at ambisjonene etter hvert kan vokse til å ha et forsvar mot russerne.

- Og det kan fort føre til et rustningskappløp.

- Skjoldet kommer uansett

Skogan sa også at Norge ikke kan hindre at skjoldet bygges, men at man bare kan NATOs tilslutning til det amerikanske rakettskjoldet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et skjold er uunngåelig så lenge USA, Polen og Tsjekkia er enige. Det er ikke så mye NATO kan foreta seg utover å legge press på landene, sa han.

- Spørsmålet er om NATO skal fatte et vedtak om å slutte seg til disse planene. NATO har i flere år arbeidet med å undersøke mulighetene for et rakettskjold, ja, faktisk før USAs planer, hevdet Skogan tirsdag.